Terje Riis-Johansen mener det er nødvendig med bompengeinnkreving i mange år til. Foto: Per Arne Rennestraum

Dette er åpenbart feil

KOMMENTAR: Det kan ikke være riktig at fylkeskommunene må stille garanti for riksveiprosjekter.

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) har stilt seg i køen av fylkesordførere som protesterer mot ordningen der fylkeskommunene må garantere for låneopptak til veiprosjekter der fylkeskommunen ikke eier veiene. Det gjør han rett i.

Dette fungerer, enkelt sagt, slik at bompengeselskapene tar opp lån for å finansiere veibyggingen i prosjekter som har bompenger som en del av finansieringen. Dette er, i stor grad, riksveier. For at bompengeselskapene skal oppnå så gode vilkår som mulig, stiller fylkeskommunen ofte lånegaranti.

I helgen kunne NRK fortelle at Vestfold og Telemark fylkeskommune har stilt garanti for 15,8 milliarder kroner. Fylkeskommunens driftsinntekter er på 6,3 milliarder. Rogaland fylkeskommune garanterer for hele 31,8 milliarder. Vestfold og Telemark har kun Trøndelag, Agder og nevnte Rogaland foran seg på listen over fylkeskommuner som har stilt slike garantier. Finurlig nok innehar Oslo kun stilt en snau milliard i garanti – selv om inntektene er ti ganger så høye som for Vestfold og Telemarks del.

Har dette en betydning i praksis? Ja. Hvis det, av en eller annen grunn, skulle være behov for å gjøre garantien gjeldende, ved at bompengeselskapet ikke vil være i stand til å betjene gjelden, vil flere fylkeskommuner være uten evne til å gjøre opp for seg. Det er innlysende at Vestfold og Telemark ikke kan bla opp slike summer uten videre. Det er mulig å innvende at fylkeskommunene ikke bør påta seg forpliktelser de ikke kan håndtere, men konsekvensen kan fort bli at de påtenkte veien ikke blir bygget. Det er en vrien skvis.

Det er lite sannsynlig at bompengeinnkrevingen, over natten, skulle bortfalle fullstendig, slik at selskapene ikke vil være i stand til å betjene gjelden sin, men en viss risiko er det. Da sitter fylkeskommunen med ansvaret for å betale for en vei den ikke eier. Dette er åpenbart feil.

En direkte og praktisk konsekvens kan være at fylkeskommunene, fordi de har stilt store garantier, selv kan oppnå dårligere vilkår. Ingen kan bli overrasket dersom långivere tar den totale gjelden og garantiene man har stilt i betraktning.

Det er heller ingen grunn til at en formuende stat ikke skal ta ansvar ved å stille garantier for veiprosjekter som ikke bare er utbygging av riksveier, men som også er vedtatt av Stortinget.

Til sammenlikning garanterer Staten for Nye Veier. Her ligger, med andre ord, en gigantisk logisk brist og en åpenbar forskjellsbehandling. Det er helt innlysende at Staten bør ta ansvaret, og løfte den byrden bort fra fylkeskommunene.