–Jeg er fortsatt fengslet og fjetret av det jeg så. På så mange måter, skriver Thorsen. Foto: NTB scanpix

Dette er den mest oppsiktsvekkende dokumentaren jeg har sett på lang tid

KOMMENTAR: Den nye dokumentaren om «Estonia» finner viktig svar, men reiser enda flere spørsmål.

Dagen etter konkluderte jeg med at vi hadde begått en tabbe kvelden før. Riktignok ikke av det dramatiske slaget, men jeg var trøtt som en strømpe. Og jeg var skyld i det selv, for kvelden før satte vi på første episode av den nye «Estonia»-dokumentaren. Å skru av var ikke tema. Noe som førte til at det ble fire stive timer foran apparatet.

Jeg er fortsatt fengslet og fjetret av det jeg så. På så mange måter.

Går du med planer om å se den, og ikke vil ha innholdet avslørt, bør du stoppe å lese nå. I så fall vil jeg oppfordre til å benke seg ned, for dette er noe av det mest interessante og oppsiktsvekkende jeg har sett på nokså lang tid.

Den 28. september 1994 sank passasjerferjen «Estonia» i Østersjøen. 852 mennesker omkom. Seks av dem var norske. Kun 137 overlevde. Det var den verste ferjekatastrofen i Europa etter annen verdenskrig. Hvordan kunne dette skje? Og hvorfor skjedde det hele så fort? På under én time sank skipet. Det var oppsiktsvekkende.

Foto: Ole Johnny Hansen

Men det var også behandlingen saken fikk. Overlevende ble ikke hentet opp. «Estonia» ble ikke forsøkt hevet. Svenske myndigheter stod snarere i spissen for det motsatte; de ville dekke til skipet. Støpe det inn i betong. Eller ville de dekke over?

Havarikommisjonens rapport var klar i sin konklusjon: Baugporten hadde sviktet, falt av og det strømmet inn vann som gjorde at skipet sank. Det var ingen andre, mulige årsaker. All kritikk ble avfeid. Men overlevende, pårørende og eksperter kjente seg ikke igjen i hendelsesforløpet og kjøpte ikke forklaringen. Ei heller verftet som hadde bygget ferjen i sin tid. De mente, nokså oppsiktsvekkende, at det måtte ha vært eksplosjoner som laget hull i skipssiden. Kun på denne måten kunne skipet ha blitt fylt med vann så raskt.

Spørsmål ble reist. I stort omfang. Men få svar ble gitt. Mange opplevde at det var et påfallende behov for å ikke finne ut av hva som faktisk skjedde. Konspirasjonsteoriene har florert.

Ingen har kunnet dykke ned til vraket. Avtalen mellom Sverige, Finland, de baltiske landene og Storbritannia(!), som sikrer gravfred, har sørget for det. Det er forbudt å dykke der. Men den svenske journalisten Henrik Evertsson og ROV-operatøren Linus Andersson bestemte seg for å blåse i dette. De sendte ned en undervannsdrone. Deres funn kan vise seg å bli avgjørende for å forklare hvorfor «Estonia» sank.

Filmteamet fant et fire meter høyt hull i skipssiden på «Estonia», i vannlinjen. NTNU-professor Jørgen Amdahl har vurdert skaden og kommet til at ferjen må ha blitt påført en betydelig ytre påvirkning.

Etter at hullet i skroget ble kjent sendte regjeringene i Estland, Finland og Sverige ut en felles pressemelding der de understreket at de har full tillit til havarikommisjonens rapport fra 1997. Den som svært få tror på. Alt tyder på at det nå blir satt i gang nye undersøkelser, men det er nødvendig å reise følgende spørsmål: Har den virkelige og reelle historien om «Estonia»-forliset blitt forsøkt skjult og begravd?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I 2004 avslørte det svenske tv-programmet «Uppdrag granskning» at det, i ukene før forliset, ble fraktet militært utstyrt med den sivile passasjerferjen. En toller på kaia i Stockholm fortalte dette. En offentlig gransking bekreftet senere historien. I mai 2005 publiserte det britiske tidsskriftet New Statesman en oppsiktsvekkende reportasje som var egnet til å kaste lys over smuglingen – og kanskje også hvorfor Storbritannia, som ligger langt unna Østersjøen og ikke har noe med «Estonia» å gjøre for øvrig, hadde signert loven om gravfred. Journalist Stephen Davies jobbet i utgangspunktet med en helt annen sak, men fikk, via kilder i den britiske etterretningstjenesten MI6, opplysninger om smuglingen.

Ikke alle bitene i puslespillet er på plass, men opplysningene som kom fra Davies’ MI6-kilde, tolleren på kaia i Stockholm og den svenske granskingen sammenfalt. Mye tyder på at det svenske forsvaret hadde, på et eller annet vis og med britisk etterretning på laget, hentet ut russisk militærteknologi fra Baltikum. Og brukt «Estonia» som transportmiddel.

Sjokkerende og oppsiktsvekkende? Utvilsomt. Spesielt overraskende? Ikke veldig. Etter Sovjetunionens fall rådet kaos i Baltikum og ingen kan gå på ryggen av at vestlige etterretningsorganisasjoner gjorde hva de kunne for å få kloa i sovjetiske militærhemmeligheter. Å vite hva fremmede, ikke-allierte holder på med er selve kjernen i militær etterretning.

Det store spørsmålet, som dokumentaren ikke gir et entydig svar på, er hvordan og hvorfor hullet i skroget oppstod. Stephen Davies har en teori:

Den mest sannsynlige forklaringen er at den britiske etterretningen stod bak smugleroperasjoner, sammen med svenskene, og at en mine ble plassert, av folk som jobbet på vegne av russiske myndigheter, på skipet i et forsøk på å stoppe dem. Minen var laget for å hindre «Estonia» i å fullføre reisen, skade skipet og tvinge det tilbake til kai. Målet var å stoppe denne spesifikke forsendelsen eller smugleroperasjonen som sådan – eller kanskje bare å sende ut en advarsel til vestlig etterretning. Operasjonen slo imidlertid feil, og minen forårsaket mer skade enn planlagt, muligens også på grunn av den elendige forfatningen på låsemekanismen på baugporten. Skipet sank og 852 mennesker døde.

Dette kan framstå som en gigantisk konspirasjonsteori. Men ikke nå lenger. Fra før vet vi at «Estonia» ble brukt til å frakte militært utstyr og at baugporten falt av. Nå vet vi også at det er stort hull i skipssiden. Det siste er det ingen som har funnet ut før nå. Det er snarere mange som har forsøkt å motarbeide det.

Historien er spinnvill og knapt til å tro. Kan slike ting virkelig skje i et moderne, liberalt demokrati som Sverige? Et land som ligner så mye på vårt eget? «Broderfolket» som vi ikke har større problemer med enn at de av og til slår oss i skisporet? Går det virkelig an å skjule den reelle årsaken til en så stor katastrofe? Og har det vært intensjonen å ikke fortelle sannheten? Eller var det virkelig slik at så mange omkom kun fordi baugporten falt av?

Det er ikke rart at jeg hadde problemer med å skru av og hoppe i loppekassa. De pårørende, som mistet sine nære og kjære, har savnet og lett etter svar i mer enn 25 år. Nå blir det enda flere spørsmål. Men kanskje litt kortere vei til en forklaring. Selv om den skulle være av det helt ufattelige slaget.

Svenske myndigheter var ikke så blide på den svenske journalisten som sendte en undervannsdrone ned til vraket – og fant hullet alle har spurt seg om finnes. Det ble reist tiltale for brudd på gravfreden. Mandag denne uken ble de frikjent i tingretten i Göteborg. Ikke fordi de ikke har brutt den såkalte Estonalialagen. Det mener, tvert imot, tingretten at de har. Men de blir frikjent fordi de gikk ut fra Tyskland, med et tysk fartøy. Farvannet er internasjonalt og Tyskland har ikke signert loven.

God helg, Telemark!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

File- In this Sept.28, 1994 file photo, Swedish Marine rescue helicopter flies over the life rafts from the Estonian ferry 'Estonia', that capsized and sank in the Baltic Sea. A Paris court rejected a compensation claim Friday related to the 1994 sinking of an Estonian ferry, which remains one of Europe's deadliest maritime disasters. (AP Photo/Esa Pyysalo, File) Foto: Elsa Pyysalo/AP/NTB