tom erik stoltenberg: N/A Foto: AP/NTB

Dette er kanskje det fremste eksempelet på hvorfor slike søkerlister skal være offentlige

LEDER: Jens Stoltenberg vil bli sentralbanksjef. Det er svært fornuft at alle får vite det før prosessen er over.

Jevnlig kommer debatten om hvorfor stillinger i det offentlige skal ha offentlige søkerlister. Det er ikke sjeldent at kommuner og andre offentlige forvaltningsorganer akker seg over dette, og endog argumenterer for at det offentlige går glipp av gode kandidater.

Prinsippet og begrunnelsen for offentlige søkerlister er enkelt: Det skal være åpenhet i det offentlige, også om hvem som kandiderer til å få en jobb. Det skal ikke være mulig med kameraderi og «gutteklubben Grei» i slike ansettelsesprosesser.

Det er ikke mer komplisert enn som så, og det er faktisk også slik at enkelte kandidater kan ha krav på å bli unntatt offentlighet, fordi det kan få direkte skadelige konsekvenser for deres nåværende virksomhet dersom deres kandidatur blir kjent.

Ansettelsen av ny sentralbanksjef er kanskje det fremste eksempelet på hvorfor slike søkerlister skal være offentlige. Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg er blant søkerne. Dersom dette ikke hadde vært kjent på forhånd, og han hadde blitt ansatt, kan man bare forestille seg hva slags debatt vi hadde fått dersom han hadde blitt ansatt i all hemmelighet.

Nå kan vi ta debatten i forkant, og det er blitt reist spørsmål ved om en ansettelse av den nåværende Nato-sjefen kan true Norges Banks uavhengighet.

Hvis det skulle være slik at Stoltenberg får jobben, er det enda mer vesentlig at offentligheten får vite hvem han konkurrerte med. Søkerlisten viser at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache er blant søkerne. Hun får usedvanlig gode skussmål, og blir beskrevet som «imponerende dyktig» og «en åpenbart meget sterk kandidat». Og dersom Bache får jobben, er det betryggende for alle å vite at hun har utkonkurrert kanskje landets mest kjente samfunnsøkonom.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da Oljefondet rekrutterte Nicolay Tangen, ble det en voldsom debatt etter at han ble ansatt – og ikke før, simpelthen fordi han ikke var ført opp på den offentlige søkerlisten. Det var et åpenbart lovbrudd.

Tangen fikk, ifølge et intervju han ga til «Vårt lille land» på TV2, «cirka to meter med spørsmål på pc-en hver morgen» om hans personlige formue, skatteparadiser og en rekke annet. Selv reflekterte Tangen slik om alle spørsmålene han fikk:

– Jeg tenker at det var på en måte samfunnet som drev og filleristet meg, for å se om jeg dugde eller ikke. Jobben som oljefondssjef er en viktig jobb, og den må belyses skikkelig. Og medias oppgave er å sette søkelyset på folk.