MISFORNØYD: Petter Ellefsen mener denne gata kan være farefull for syklister. Foto: Per Arne Rennestraum

Dette er lakmustesten på om løsningen er god eller ikke

LEDER: Hadde du våget å sende små barn ut på sykkel i den nye Storgata i Porsgrunn?

Hvor mye miljø det er blitt av Porsgrunns nye miljøgate, er ikke godt å si, men det er ikke til å stikke under stol, etter en lang rekke Varden-artikler om Storgata, at det ser ut til å ha blitt vesentlig surere enn det som var intensjonen. Siste tilskudd kom tirsdag, da politiet opplyste at kjørefeltet for biler er smalere enn hva som var planen og at sykkelfeltet har vært ugyldig skiltet i nesten to år.

Dette er ikke helt uten betydning: Det skal – eller bør, i alle fall – ikke være lov å kjøre bil i sykkelfeltet. For at dette skal være mer enn en oppfordring, trenger øvrigheten håndfaste virkemidler. Altså muligheten til å utstede en straffereaksjon. Det lar seg neppe gjøre uten at skiltvedtaket er gyldig.

Forleden møtte Varden den alltid syklende Petter Ellefsen (H) i den mye omtalte Storgata. Han stemte for den nye utformingen og var således med på å vedta den. I Varden reiser han et spørsmål som er til ettertanke – og vel så det: – Om jeg hadde våget å sende barnebarna mine ut i Storgata på sykkel? Nei, det hadde jeg ikke, sa han.

Man kan innvende at barn på sykkel i et bysentrum ikke er et drømmescenario, men det er, på mange måter, lakmustesten på om en løsning er god eller ikke.

En av hovedtesene i Don Normans relativt mye siterte bok The design of everyday things, er at dersom en person ikke får noe til å virke eller at utfallet blir feil, er det ikke brukerens feil; det er utformingen som er feil. Enkelt sagt: Hvis folk til stadighet snubler i en trapp, er det ikke folkene som snubler det er noe galt med, men trappa.

En naturlig konsekvens av dette er at dersom utformingen av et objekt, tjeneste eller løsning tillater at feil kan skje, vil feil skje. Satt på spissen: Dersom et atomkraftverk går i luften som følge av en person trykker på feil knapp, og dermed begår «en menneskelig feil», er det noe galt med atomkraftverket.

Debatten om Storgata har, på ingen måte, nådd et radioaktivt nivå, men det er betimelig å spørre seg om tilnærmingen, der harde og myke trafikanter skal ha en fredelig sameksistens, er god. Nettopp dette var også tanken med såkalt tilrettelagt kryssing, der fotgjengere skal kunne krysse gateløp uten at det er fotgjengerfelt.

Man kan også videreutvikle debatten til et nivå som sannsynligvis er enda vanskeligere: Skal biler og busser kjøre i bygatene i det hele tatt?