«GITT OPP»: En av de unge uføre som fortalte sin historie i Varden, var Sondre Løberg (33). Da han fikk uføretrygd, tenkte han to ting: «Jeg er sikret økonomisk» og «de har gitt meg opp». Foto: Fredrik Pedersen

Dette forslaget kan få flere uføre inn i arbeid

LEDER: Såkalt trygdejustert lønn kan være en vei inn i arbeid for de mange som har havnet utenfor og er uføre.

Antallet unge uføre øker og øker. I mars var det 873 personer under 30 år som mottok uføretrygd i Telemark. Til tross for myndighetenes mål om å redusere antall uføretrygdede, og særlig unge uføre, har tallene fortsatt å øke de siste årene. Telemark er en versting i landet på unge uføre, kunne Varden fortelle i en bredt anlagt reportasje for en drøy uke siden.

I Norge doblet antallet uføre under 30 år mellom 2011 og 2018. Alarmen gikk da SSB i 2019 meldte om 5.000 flere unge uføre bare de siste fire årene. Det er ikke en ønsket utvikling for regjeringen.

Det bør ikke være en ønsket utvikling for noen. Og selv om det, på mange nivåer, gjøres mye for å hindre økningen, er tallene alarmerende og urovekkende. Ikke bare for samfunnet som sådan, men for den enkelte.

En av de unge uføre som fortalte sin historie i Varden, var Sondre Løberg (33). Da han fikk uføretrygd, tenkte han to ting: «Jeg er sikret økonomisk» og «de har gitt meg opp». Det første er bra. Det andre er ille. Det er liten grunn til å tro at det er lettere å komme inn i arbeid, som også her er nøkkelen, dersom man sitter med en følelse av at man er avskiltet.

Dessverre er det flere Varden har snakket med, som gir uttrykk for det samme. Det innrømmer også arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): – Det som ikke fungerer bra nok, er at for mange blir gående lenge uten kontakt. De går ikke på skole, har ikke kontakt med Nav, og blir gående i en lang periode uten noe å gjøre før vi får satt inn tiltak, sier Røe Isaksen til Varden.

Sysselsettingsutvalgets utredning, som ble avlevert til Røe Isaksen i februar, peker på viktigheten av arbeid og at «en hovedutfordring med dagens uføreordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet» og at «arbeidsmarkedspolitikken har tradisjonelt lagt mest vekt på tilbudssiden, gjennom kvalifisering, arbeidstrening og i noen grad på økonomiske insentiver, med sikte på at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet».

Det vil aldri være feil å ha som hovedmål å «kvalifisere» flere til en jobb, enten det gjelder utdanning eller tiltakene som beskrives over, men det er mye som tyder på at det er vel verdt å forsøke, som utvalget gjør, å forsøke såkalt arbeidsorientert uføretrygd, der «et sentralt element er innføring av trygdejustert lønn, som vil redusere lønnskostnadene for arbeidsgiver ved ansettelse av en person med arbeidsorientert uføretrygd». Det er et godt forslag.