«MEDIESTEMPEL»: Vi som jobber med oppvekst i Drangedal er ekstra motiverte for å motbevise «mediestempelet» som mobbekommune, skriver Lene Heibø Knudsen. Foto: Sindre Omenås

Drangedal – en mobbekommune?

Etter gjentatte oppslag i medier over tid kan det i hvert fall skapes et inntrykk av at Drangedal kommune er en mobbekommune. Et «stempel» som i hovedsak er to ting; alvorlig og forferdelig trist.

«Først og fremst trist» skriver Vardens sjefredaktør, Tom Erik Thorsen, som overskrift i sin leder tirsdag 21. september 2021. Den overskriften stiller vi oss bak. Når vi hører om og leser historier som enkeltpersoner står fram med, historier der de forteller at de har vært utsatt for mobbing, berører det oss alle. og det treffer oss i hjertet. Det handler om sterke følelser. Det handler om hvordan mobbing kan ramme og prege noen, og det handler om hvor urettferdig mobbing er.

Foreldre vil kjenne igjen sin egen frykt for at mobbing skal ramme sine barn og uavhengig av alder vil historier fra noen som sier de ikke har hatt det trygt vekke egne minner og empati. At flere voksne i Drangedal har stått fram og fortalt sine historier er modig, og for alle som hører eller leser om dem er det først og fremst trist. Historiene strekker seg over en 40 års periode, noen helt tilbake til 70-tallet og noen inn i 2000-tallet. Det er viktig for oss å understreke at vi har hørt historiene. Vi kan ikke gjøre om på de opplevelsene de har hatt, men vi jobber hardt hver dag for at dagens barn og elever skal oppleve trygge og gode barnehage- og skolemiljø.

Det er alvorlig for kommunen å bli stemplet som en mobbekommune. Av personvernhensyn kan vi ikke uttale oss om enkeltsaker, og bare der blir vi satt litt «sjakkmatt» i det offentlige rom. Selv om det fra kommunens side gjentatte ganger har blitt sagt at kommunen beklager det som har kommet fram av personlige opplevelser, blir vi framstilt og oppfattet som tause, kalde og kyniske. Drangedal kommune er ikke en grå kloss eller mursteinsbygning med kommunevåpenet på veggen.

Drangedal kommune er folk og natur. Kommunen er innbyggere som skal få gode kommunale tjenester og kommunen er ansatte og mennesker som hver dag går på jobb og prøver å forvalte det offentlige oppdraget til det beste for innbyggerne. Vi må tåle kritikk, og kanskje må vi også tåle at saker generelt framstilles på måter vi mener kan være vinklet unyansert, polarisert, populistiske eller i verste fall feilaktig. Det er det offentliges svøpe. For oss som hver dag jobber i Drangedal for å skape trygge og gode oppvekstvilkår, for gode fritids- og kulturtilbud, for gode helsetjenester og for at kommunen skal fortsette å utvikle seg og unngå fraflytting, er det å bli stemplet som en mobbekommune alvorlig.

Skal dette definere alt som kommunen og folka her i Drangedal kommune står for? Mobbing har skjedd i Drangedal kommune, som i alle andre kommuner i Norge. Det erkjenner vi. Vårt hovedfokus er at det skal være trygt og godt å vokse opp i Drangedal uavhengig av hvem du er, navnet ditt, om du er innflytter eller 7. generasjon drangedøl eller på annen måte er ulik de andre. Politikerne og administrasjonen i kommunen står samlet bak engasjerte ansatte i Drangedals barnehager og skoler som jobber steinhardt hver dag for å gi ungene våre gode opplevelser. Det mener vi er dagens virkelighet, og slik skal det fortsette.

En mobbesak i rettssystemet er ikke et motangrep mot en enkeltperson. Vi kan ikke kommentere på saken som skal i retten. Vi forholder oss igjen, sett utenfra, som tause eller byråkratiske ved å si at «dette kan vi ikke kommentere på». På generelt nivå er det viktig å påpeke at dersom en person velger å fremme et erstatningskrav, enten mot det offentlige eller overfor andre privatpersoner, firmaer o.l., handler sakens kjerne om de kritikkverdige forholdene er en direkte årsak til at vedkommende er der de er i dag.

Veldig enkelt kan det bli to utfall i en slik sak; 1) Retten mener det er en direkte årsak mellom det saksøker mener er de kritikkverdige forholdene og vedkommende sin situasjon i dag. En økonomisk erstatning vil sannsynlig utbetales. 2) Retten mener det ikke er en direkte årsak mellom det saksøker mener er de kritikkverdige forholdene og vedkommende sin situasjon i dag. En økonomisk erstatning vil sannsynlig ikke utbetales. Det siste utfallet betyr ikke at vedkommende ikke har vært utsatt for kritikkverdige forhold.

En liten kommune som Drangedal med litt over 4000 innbyggere kunne ikke sitte å vurdere potensielt 60 personers skoleopplevelser (antall innsynsbegjæringer i 2018/2019) over en 40 års periode og samtidig sikre likebehandling. Dette har vi blitt kritisert for gjentatt ganger i lokale medier og på sosiale medier. Det blir hevdet at vi dermed ikke trur på historiene. Dette handler ikke om å tru på folk eller ikke. Historiene er hørt, noe de aller fleste som har stått fram sier er hovedmotivasjonen for å fortelle. Det handler om at det ville være umulig for, og til og med feil av kommunen, å vurdere etter skjønn, hvem som eventuelt skulle få tilbud om en økonomisk kompensasjon og på hvilket grunnlag? Hvem kjenner hvem, hvem er i familie med hvem, er den ene historien verre enn den andre? Hva med de lærerne som blir beskyldt for å ha visst og ikke gjort noe?

Jeg har til gode å møte en eneste lærer eller skoleleder som ikke anerkjenner mobbing som et problem, blant elever på skolen og i samfunnet generelt. Mange av de ansatte som jobber i Drangedal har opplevd mobbefokuset som belastende. Ikke fordi de ikke vedkjenner seg at noen har vært utsatt for mobbing eller fordi de ønsker å forsvare seg. Det er belastende å bli mistrodd på motivasjon og eget verdigrunnlag. Jeg har også til gode å møte en eneste lærer som sier; ja, han blir mobbet, hun er lei seg, han er redd, og jeg gjør ingen ting med det og jeg bryr meg heller ikke. Trivsels- og anti-mobbearbeid har vært på agendaen i flere tiår, med et forsterket fokus utover på 90-tallet. Slik også i Drangedal. Det har heldigvis kommet mer forsking og mer kunnskap om temaet, og det fortsetter å komme. Det er viktig, det er bra og vi trenger det! Vi i Drangedal jobber systematisk og strukturert med aktivitetsplikten, med å både forebygge, avdekke, håndtere og stoppe mobbing. Vi ser at dette arbeidet gir resultater.

Tillit kan ikke vedtas. Tillit skapes over tid og gjennom gode resultater. Vi ønsker å vise at de triste historiene som har blitt fortalt har effekt på dagens Drangedal. Vi som jobber med oppvekst i Drangedal er ekstra motiverte for å motbevise «mediestempelet» som mobbekommune. Vi kjenner oss ikke igjen i det og vi har bare et valg; jobbe for nåtiden og framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lene Heibø Knudsen

Kommunalsjef for kunnskap mangfold og kultur

Drangedal kommune