Foto: NTB

En gransking som endevender alt, er det eneste riktige nå

LEDER: Stortinget opplever en tillitskrise. Det er derfor helt riktig å komme helt til bunns i sakene og problemene.

Stortinget ber Riksrevisjonen om å granske alle økonomiske ordninger for stortingspolitikerne, og ikke bare pendlerboligsaken. Så galt er det fatt at Stortingets presidentskap, ifølge Aftenposten, «vil anmode om at undersøkelsene igangsettes raskt, som følge av den tillitskrisen Stortinget som institusjon står i, og at det arbeides hurtig, men grundig».

Stortingets politiske ledelse fastslår dermed at landets øverste og soleklart viktigste folkevalgte organ opplever en «tillitskrise». Det er sterk kost, men også helt riktig. Det er derfor på sin plass å berømme den nye stortingspresidenten, Masud Gharahkhani (Ap), for tydeligheten.

Det bør være helt unødvendig å utbrodere hvor vesentlig tillit er i det norske samfunnet. Det er imidlertid stadig mer som tyder på at det er en god del av de som forvalter denne tilliten, altså stortingspolitikerne, har mistet både bakkekontakt og sunt bondevett.

Et ferskt eksempel kom denne uken: Aftenposten kan fortelle om hvordan SV-politiker Solfrid Lerbrekk (31) fra Jæren hadde pendlerbolig fra Stortinget fra 2017 til 2021. Hun delte leiligheten med en venninne av søsteren og senere en annen venninne hjemmefra, fordi hun «mistrivdes ved å bo alene» og «mistet også motivasjonen». Venninnene betalte ikke noe for å bo der.

Tidligere stortingspresident Olemic Thommessen (H) har latt sin voksne sønn (29) bo i stortingsleiligheten. Tone Trøen og Svein Harberg (begge H) har også hatt barna sine boende i pendlerboligen. Kari Henriksen (Ap) har, ifølge Aftenposten, hatt to barnebarn som beboere i stortingsleiligheten mens de studerte.

Har de brutt reglene, enten det er tale om Stortingets egne regler eller andre? Antakelig ikke. De har endog vært åpne om det, overfor Stortinget. Og selv om det er gradsforskjeller, er det ikke mye som skiller disse sakene og tilfellene der det er mulig å reise spørsmål ved om representanter har hatt krav på pendlerbolig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Begår man stor urett overfor samfunnet dersom man lar student-datteren (22) bo hos deg mens du er stortingsrepresentant? Nei, og det er forskjell på dette og la en venninne av søsteren bo gratis hos deg, men mye handler om det samme – altså at politikere vi gir tillit, makt og myndighet utnytter ordninger på en måte som ikke bare er til gunst for seg selv, men også helt på siden av intensjonen.

Stortinget skal og må ha pendlerboliger fordi det er nødvendig for at demokratiet skal fungere. Det kan eller skal ikke være slik at man må ha en egen bolig i Oslo for å kunne sitte på Stortinget. Formålet er altså å legge til rette for at representantene kan gjøre jobben sin, uten at de skal måtte betale ekstra for det.

Dette er det viktig at man er nøye på, for det er veldig lett å si noe om hva formålet ikke er. Har stortingsrepresentanter fri bolig slik at venninner av representantens søster skal kunne bo der gratis? Har vi denne ordningen fordi representantenes barn og barnebarn skal kunne bo der mens de studerer?

Svarene gir seg selv, men i stedet for å stille disse spørsmålene før Aftenposten har skrevet om dem, svarer representantene «vi har rapportert det og vi ikke brutt regelverket» når avisen spør. Eva Kristin Hansen (Ap) ble stortingspresident for å rydde opp, men hadde «misforstått» hun også.

– Jeg er ingen kjeltring, sa hun.

Det kan vel godt hende, men folk kan finne på å mene at det er veldig, veldig pussig at hun er bostedsregistrert hjemme hos Trond Giske i Trondheim mens hun bor på Ski med ektemannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De har ikke skjønt, eller vil ikke skjønne, at de har gjort pendlerboligene til et gode vanlige folk ikke har. For eksempel for venninner, barn og barnebarn.

Det er ingen i hele verden som hindre Olemic Thommessen i å ha sin snart 30 år gamle sønn boende hjemme hos seg, selv når han er på Stortinget, men det er åpenbart ikke skattebetalernes oppgave å betale for det.

Pendlerboligene skal gi stortingsrepresentantene tak over hodet, og ikke være noe som deles ut og videre til venner og familie.

– I am not a crook, sa en amerikansk president en gang i tiden. Det var i 1973. Presidenten het Nixon og det var da det stormet som verst i Watergate-saken.

Det gikk temmelig dårlig for ham. Vi får håpe det går langt bedre for Stortinget, representantene og ordningene de har, men det kan hende at det kommer til å gjøre mer vondt før det blir bedre. En gransking fra Riksrevisjonen, som endevender alt, er det eneste riktige nå.

Så må representantene ta seg en runde i tenkeboksen og vurdere om de er i stand til å gjøre kloke vurderinger. Ikke alle har vært det, viser det seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.