SJAMANEN: Det handler ikke om verken tro eller å være litt "utenfor boksen" når man hevder at kreft - også blant barn - er selvpåført, skriver Varden-redaktøren i helgens kommentar. Foto: Ole Johnny Hansen

En klovn og kvakksalver

Du store som det stormet rundt landets prinsesse da hun, rundt årtusenskiftet, fant sammen med en forfatter. Det er ikke å overdrive å hevde at det blåste litt rundt kongehuset, men dette er knapt en mild bris mot stormen som nå uler rundt prinsesse Märtha Louise og hennes nye kjæreste.

Så er det ikke det minste rart at det blåser godt, for den selverklærte sjamanen Durek Verrett er det nærmeste vi kommer en vaskeekte klovn og kvakksalver.

En farlig en, sådan.

Folk må få lov til å være sammen med hvem de vil. De må kunne være glade i og elske som de ønsker. Også prinsesser. Vi må være stolte av at vi bor i et land der det er full anledning til å tro på det man vil. Tilbe de gudene man finner trøst i og tro på. Det er helt greit å ikke tro på noe som helst. Eller noe midt imellom.

Den såkalte "sjamanen" driver imidlertid med noe helt annet. Og det er ikke bare flaut og pinlig at han setter hele kongehuset i vanry.

Det er verre at det er farlig.

For det handler ikke om verken tro eller å være litt "utenfor boksen" når man hevder at kreft – også blant barn – er selvpåført. Det henger ikke på greip at han kan "kommunisere med skygger" som kan fortelle ham hvorfor man får kreft.

– Når jeg besøker sykehus og jobber med folk med kreft, er alltid det første spørsmålet mitt: «Hvorfor vil du ha denne kreften?» Dette gjør noen folk opprørt, skriver han, ifølge Dagbladet, i boka.

Hvilket er reinspikka vrøvl og fanteri. Slike påstander har ingen rot i virkeligheten. Eller medisinsk forskning.

Det handler ikke om å være alternativ når han hevder at han kan "kan få kontakt med en svulst i en klients milt, for så å be milten om å finne kilden til ubalansen, og spørre hva milten trenger for å helbrede seg selv".

Det handler ikke om noe som helst fornuftig når han påstår at kvinner som har mange sexpartnere får et "avtrykk" i vagina. For sjamanen kan selvsagt rette opp i den vaginale bulken som en hvilken som helst biloppretter. Antakelig mot et lite vederlag. Men det er selvsagt ingen som får "avtrykk" i vagina av å ha sex med fem personer. Eller ti. Eller hundre.

Det er derimot grovt spekulativt og direkte kvinnefiendtlig å hevde slikt visvas.

Man trenger ikke fordypning i fysikk på videregående for å riste på hodet av Verretts påstander om at han har en evne til å påvirke atomer og elektroner – og dermed endre folks alder.

Alt dette er farlig fordi det er feil.

Når den såkalte sjamanen kikkes i kortene opptrer han i beste Trump-stil ved å fyre løs med useriøse og spinnville påstander. Han anklager norske medier for å mobbe. Han mener det er sensur at forlaget trekker boken. Han antyder at dette kan handle om at han er farget.

Noe som også er farlig fordi det er feil. Å få kritiske spørsmål er ikke å bli mobbet. Det er ikke sensur når du ikke får anledning til å hevde noe i nærheten av feberfantasier. Det har heller aldri vært sensur at et forlag ikke vil gi ut boken din. Eller trekker den. Ingen har plikt til å gi ut en bok. Å møte kritikk med at dette har noe med hudfarge å gjøre er kanskje det mest nedrige. Og usigelig trist, for det er en fornærmelse overfor alle dem som blir utsatt for knallhard, hatsk og virkelig rasisme.

Jeg har lite til overs folk som forsøker å utnytte syke menneskers fortvilelse og lidelse gjennom å tjene penger på udokumenterte metoder, "spirit hacking" og ren, skjær vranglære. Vitenskapen kan ikke redde alle som er syke. Det kan hende at noen kan oppleve en eller annen form for bedring ved å ta i bruk metoder og medisiner som ikke tilbys av det norske helsevesenet. Det er imidlertid helt åpenbart at det er potensielt svært farlig – og i verste fall dødelig – å ikke forholde seg til fagfolk og nettopp vitenskapen.

Her kan kanskje sjamanens milt være et eksempel. Nå er ikke jeg lege, men jeg har fått med meg såpass at det tidligere var langt mer vanlig å fjerne milten enn nå. I dag vet vi, som følge av at folk har forsket på dette, en bredere og mer omfattende forståelse av organets funksjon og betydning. For eksempel at den, forenklet sagt, renser blodet. Man kan fint klare seg uten milten, men den fjernes ikke i utide, blant annet fordi man må regne med at immunforsvaret kan bli svekket. Det kan, for eksempel, være en temmelig ufiks affære å få lungebetennelse hvis du ikke har milt (eller problemer med den).

Hvis jeg hadde hatt trøbbel med milten, hadde jeg ikke brukt mye tid på å la en sjaman snakke med den. Jeg hadde oppsøkt lege temmelig brennkvikt, i stedet for å risikere at en (for meg) normalt sett ufarlig lungebetennelse fører til blodforgiftning og bakteriespredning til andre organer. Nå er jeg så ufattelig lite skolert i medisin at jeg neppe klart å gjette meg til at milten var på bærtur, men jeg har enda mindre tro på at milten har kommunikative egenskaper som lar seg bruke av en sjaman.

Sånn sett kan det fort være farlig å fjerne milten også – vel å merke hvis man ikke er klar over de mulige konsekvensene av å fjerne den.

Det kan likevel komme noe godt ut av alt dette sjamanrøret: Det rettes et kritisk søkelys mot alternativbransjen. Det trengs. Forskere og fagfolk kommer på banen og deltar i offentligheten. Det er viktig.

For flere, tydeligvis. Stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) presterte å lire av det seg dette tøvet på Twitter denne uken:

Det finnes ingen standarder for hva som er reel forskning og ikke. Alle kan kalle seg forskere om de vil. Dersom forskernes utsagn ikke stemmer med lett tilgjengelig informasjon, så er det en av mange grunner til å være skeptisk.

Konteksten og saken var en helt annen, men dette er ille. "Forsker" er rett nok ikke en beskyttet tittel, men hvis det er noe som gir god grunn til å være skeptisk, er det når landets fremste folkevalgte tilsynelatende ikke vet at forskning handler om reliable metoder og etterprøvbarhet. At det som publiseres er fagfellevurdert og ikke bare tatt ut av luften, eget hode eller hørt på butikken.

Forskning er ikke noe alle kan drive med.

Du blir ikke forsker av å kalle deg det. På samme måte som at Dag-Eilev Fagermo ikke hadde tatt meg inn i førsteelleveren borte mot Stabæk i morgen bare fordi jeg hadde møtt opp på stadion i ettermiddag og omtalt meg selv som fotballspiller.

Sjaman kan hvem som helst kalle seg.

Det er bare så synd at det er fort gjort å bli både klovn og kvakksalver i samme slengen. Det er ikke akkurat terningkast seks.

God helg, Telemark!