PERSPEKTIVER: Det er ikke et poeng i seg selv å være konsekvent motstrøms, men å få fram ulike perspektiver. Dette har Petter Ellefsen vært god på, mener Varden. Foto: Fredrik Pedersen

En liten seier for Kåss og et tap for lokaldemokratiet

LEDER: Høyre-nestor Petter Ellefsen kaster inn håndkleet i Porsgrunn-politikken. Han sier rett ut at han har fått nok av hvordan byen styres og – ikke minst – hvordan utøvelsen av lokaldemokratiet har utviklet seg.

– Vi har ikke lenger et bystyre som fungerer som et politisk verksted. Det er for få aktive politikere. Hele dagsorden styres av Kåss og Arbeiderpartiet. Jeg opplever at vi har fått et demokratisk underskudd der debatten blir styrt etter klokka, og folk blir kuttet av hvis vi kommer med kritikk, sier Ellefsen i et intervju med Varden.

Et konkret og ferskt eksempel er riksvei 36, der Ellefsen mener at politikerne i Porsgrunn bevisst sier nei til utredning og kunnskap og «Porsgrunn Ap har alle svarene».

«Jeg er vant med å være ‘enfant terrible’ i bystyret, men har jo også ofte fått det som jeg har ønsket. Ikke fordi jeg ‘vet svarene’, men fordi jeg, som politiker, har tillatt å ha fagutredninger å forholde meg til, enig eller ikke, og brukt dem som utgangspunkt,» skriver Ellefsen i et innlegg om saken.

Et annet og konkret eksempel han viser til, er kontrollutvalget, der posisjonen har flertall, og ikke opposisjonen. – Selv ikke i Oslo har de fått til dette, påpeker Ellefsen.

Det er imidlertid ikke nødvendig å reise lenger enn til Skien, der kontrollutvalget består av hele sju medlemmer og fire av dem tilhører det styrende flertallet. Så kan man legge til Rødts medlem som en femte. Til sammenlikning, i fylkets største kommune – altså borgerlig styrte Sandefjord – har Ap leder og nestleder i kontrollutvalget, mens SV, H og Frp har hvert sitt medlem.

Ad notam bemerket: I 231 av 355 kommunale kontrollutvalg (65,1 %) utgjør opposisjonen flertallet, var én av konklusjonene i en undersøkelse gjort av Forum for kontroll og tilsyn, som ble laget i 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Man kan være enig eller uenig i om taletiden er for lang eller kort, om sakspapirene er for tynne eller om by- og kommunestyrene skal reise på budsjettseminar, men Ellefsens poeng er at lokaldemokratiet har utviklet seg i en retning der demokratiets rolle som sådan er blitt mindre viktig og godtgjøring og posisjoner for den enkelte er det viktigste.

Også her stiller Skien «sterkt», i den forstand at det brukes svært mye av skattebetalernes penger i godtgjøring og til «drift» av lokaldemokratiet, men også en høyst forunderlig praksis i fordeling av styreverv i kommunale selskaper.

Ellefsen spiller opp til en potensielt svært interessant debatt, men det spørs om det lokalpolitiske miljøet faktisk ønsker denne debatten når ensrettingen synes å bli større og større. Det skal legges til og understrekes at demokrati handler om at flertallet bestemmer, men det er ikke gitt at løsningen blir den beste av den grunn.

Det handler også om hvordan man forvalter flertallet man faktisk har. Hvordan man inkluderer mindretallet er utvilsomt en del av dette. Robin Kåss’ forgjengere i ordførerstolen, Øystein Beyer og Elisabeth A. Nilsen, har til felles at de er fra samme parti (og arbeiderlag), men får helt andre skussmål enn dagens ordfører; de beskrives som langt mer inkluderende og rause.

Petter Ellefsen har åpenbart og selvsagt ikke rett i ett og alt. Det er snarere ganske mange som er temmelig uenig med ham i ganske mye. Det er ikke et poeng i seg selv å være konsekvent motstrøms, men å få fram ulike perspektiver. Dette har Ellefsen vært god på.

Sånn sett har han vært en stein i skoen for Robin Kåss, og det er kanskje en liten seier for ham at Ellefsen heller vil sykle enn å bruke tiden sin på politikk i Porsgrunn, men det er et tap for lokaldemokratiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

PERSPEKTIVER: Det er ikke et poeng i seg selv å være konsekvent motstrøms, men å få fram ulike perspektiver. Dette har Petter Ellefsen vært god på, mener Varden. Foto: Fredrik Pedersen