Foto: Ole Johnny Hansen

En sammenslåing av Skien og Porsgrunn bør utredes på nytt

KOMMENTAR: Koronakrisen er et nytt eksempel på at det kan være fornuftig å se på kommunestrukturen i Grenland på nytt.

Vi har lært ganske mye av koronakrisen, men hvis det er én ting som virkelig har pekt seg ut, er det dette: Behovet for å stå samlet. Vi er, tross alt, i samme båt. Noe som ikke er et spesielt nytt konsept, for enten man spiller på et fotballag, jobber et sted eller bor i samme husstand som andre (som man typisk kjenner svært godt), er det nokså avgjørende at man drar i samme retning.

Ikke noe av dette betyr at man ikke kan ha solide diskusjoner. Det bør man snarere ha. Det er sjelden særlig gunstig at alle er enige om alt. Kunststykket er å ha disse gode diskusjonene, for deretter å bli enige om noe som er felles. Og at man faktisk er enige etter dette. Selv om man har vært uenige på et tidligere stadium i prosessen.

Særlig i den siste fasen i koronapandemien har det vært spesielt slående at kommunene i Grenland ikke klarer å bli enige. Intensjonen har sikkert vært lik. Altså at man vil gjøre mest mulig for å slå ned smitten, med minst mulig inngrep som rammer barn og unge og, i minst mulig grad, frata folk levebrødet.

Her finnes selvsagt ikke en fasit, på samme måte som norske myndigheter som sådan gikk inn i arbeidet med pandemien der regnestykket hadde mange ukjente. Veldig, veldig mye har imidlertid gått svært bra. Relativt sett.

Lokalt her i Grenland har det imidlertid større og større oppmerksomhet og enighet om at tiltakene må være like. Porsgrunn kan ikke stenge Down Town mens Brotorvet og Herkules holder åpent. Det er ikke nødvendig å argumentere for hvorfor det ikke kan være slik. Det er så opplagt innlysende.

– Det viktigste er at vi har felles regler og skal vi ha felles regler, må de fastsettes av staten, sa Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) da bystyret samlet seg torsdag kveld.

Foto: Ole Johnny Hansen

Han sa også noe annet som var svært interessant:

– Jeg har lest i lokalavisa at det er flere kommuner rundt oss som ønsker å lage egne, lokale forskrifter. Jeg tror, i en regional og nasjonal problemstilling, som vi har, er det en veldig dårlig idé. Det er gode ønsker at akkurat den klubben, den idretten eller den næringsdrivende skal få unntak for akkurat det den driver med, og summen av dette i fire formannskap, i fire kommuner, blir veldig uoversiktlig.

Sånn sett har det vært «behagelig» at Statsforvalteren og regjeringen har tatt beslutningen for oss. Vi klarte det ikke selv.

Dette og alt vi har sett og lært den siste tiden gjør det betimelig å reise følgende spørsmål: Er det bare når det er pandemi at det er smart å opptre samlet? Selvsagt ikke, men det har gjort behovet mer tydelig enn noen gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I nesten hele mitt voksne liv har det vært snakk om å gjøre Grenland til én kommune. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært så voldsomt opptatt av dette. Dels fordi dette må komme som en konsekvens av hva folk vil (og her har signalene fra Porsgrunn vært tydelige) og dels fordi det er noen ting i livet som ikke er så hensiktsmessige å engasjere seg altfor mye i, fordi det gir begrenset resultat. Om vi kan si det på den måten. Jeg har nok aldri vært direkte mot en kommunesammenslåing i Grenland, men jeg er blitt stadig mer for.

Det jeg har vært sterkt imot i mange år, og som jeg har skrevet mye om, er det jeg opplever som lite produktive uenigheter. For å ta et nokså ferskt eksempel: Det ble nylig åpnet en ny legevakt for Skien, Siljan, Nome og Drangedal. Den er sikkert fin og bra, men ville Grenland fått en bedre legevakt dersom Porsgrunn og Bamble var med? Ville den hatt et bedre, faglig innhold? Hadde det vært lettere å bemanne den dersom «rekrutteringsgrunnlaget» hadde vært større?

Kanskje viktigst: Ville legevakttjenesten, til meg som innbygger, ha blitt bedre? Jeg vil tro det.

Er det så akutt at det er tidskritisk, er det uansett ikke på legevakten du skal. Da kommer noen med blålys, og det er en helt annen sak. Dessuten er det noe pussig ved at Grenland (Skien, Porsgrunn, Bamble) har flere legevakter enn Oslo.

Det er ikke noe som helst poeng i å slå sammen kommuner dersom man ikke ser en gevinst i å gjøre det. Hvis man ikke klarer å overbevise folk om at man kan komme bedre ut av det enn i dag, er det lite hensiktsmessig.

Derfor mener jeg det vil være høyst nødvendig at man satte seg ned og gjorde noen nye og oppdaterte vurderinger på mulige gevinster og ulemper ved å lage én kommune i Grenland. Og da mener jeg først og fremst Skien, Porsgrunn og Bamble. Ikke noe vondt sagt om Siljan, Kragerø og Drangedal, som var med i den forrige runden, men det er nokså åpenbart at tyngdepunktet ligger i de folkerike kommunene som i praksis ligger oppå hverandre og der folk bor og jobber på kryss og tvers.

Kravene til kommunene har økt voldsomt de siste årene, og det er lite som tyder på at det kommer til å bli færre krav. Legevakten er et godt eksempel. Behovet for spesialisert kompetanse kommer ikke til å bli mindre. Og skal vi være helt ærlige: Behovet for å bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte kommer til å bli skjerpet enda mer enn i dag. Det ser man svært tydelig når man ser framskrivningene kommunene gjør i sine handlingsplaner. Det kommer, for eksempel, til å bli svært mange flere eldre som har behov for pleie og stell i årene som kommer. At det blir flere yngre er heller ikke sikkert.

Kommunene må åpenbart kunne håndtere dette på en god måte, men det er ikke like åpenbart at løsningen bare er mer penger. Å jobbe målrettet med, og i stor nok skala, med velferdsteknologi er et eksempel på det. Det er heller ikke soleklart at gigantiske kommuner er bedre på omsorg av eldre eller andre pleietrengende, men vi må også erkjenne at det er stor forskjell på Vinje og Skien. Uten at den ene eller andre er bedre eller dårligere enn den andre. Utfordringene er imidlertid annerledes. Inntektssiden også, i dette tilfellet.

Noe av det aller viktigste, etter min mening, kommer fram i Agenda Kaupangs rapport fra desember 2015. Rapporten er tydelig på at én kommune i Grenland «kan legge til rette for en mer samordnet mobilisering av utviklings- og plankompetanse for å påvirke utviklingen i hele regionen», «motvirke suboptimalisering og lokal konkurranse» og «legge grunnlag for at de ulike stedene og kvalitetene i utredningsregionen utfyller hverandre». Det påpekes videre at én kommune vil gi likeartet saksbehandling og regelpraktisering i kommunene og gi like rammebetingelser for næringsvirksomhet».

Utfordringen med mye av dette er at det er svært viktig, men temmelig svevende, lite konkret og omtrent som å spikre en pudding fast i veggen; du kan gjøre det, men effekten er liten. Det er kanskje mer interessant å se nærmere på hva ti representanter fra næringslivet i Grenland sa til konsulentene da de ble interpellert om en mulig storkommune i Grenland. Følgende avsnitt i rapporten er kanskje best egnet til å oppsummere:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En hovedutfordring for informantene var å beskrive eventuelle samfunnsfloker eller utfordringer som har sin årsak i nåværende kommunestruktur, og som lettere kunne latt seg løse med en storkommune i området. Flertallet av informantene peker her igjen på treg utbygging av regionale veiprosjekter i Grenlandsområdet fordi kommunene er uenige om prioriteringer i Bypakka. Videre peker man på at en helt unødvendig rivalisering mellom kommunene når det gjelder nærings- og handelsetableringer, svekker bysentrene og gir lite optimale lokaliseringer. Den fragmenterte kommunestrukturen gir også manglende regional tyngde i kampen om statlige lokaliseringer og statlige infrastrukturtiltak som E18 og Grenlandsbanen. Grenland får heller ikke fullt ut status som storby, og mister en del penger og statlige funksjoner på grunn av dette.

Det skal mye til at jeg kommer til å gå i tog for kommunesammenslåing i Grenland. Det er, i det hele tatt, få som går i tog for helheten – som det gjerne blir sagt. Men det er ikke sikkert at det er så dumt å vurdere dette på nytt. Så får det stå sin prøve at det blir igjen. Eller at man konkluderer som før. Altså med ingenting. Det er imidlertid verdt å belyse. På en måte som klart og tydelig peker på fordeler og ulemper.

I mellomtiden skal jeg fortsette å kalle ælva mellom byane for nettopp dét. Og bare det. Altså ælva. Verken mer eller mindre. Og de som vil kalle Skienselva (fnis), som jeg sitter og skuer ut over når disse linjene skrives, som «den delen av Porsgrunnselva som renner gjennom Skien», så er de hjertelig velkomne til det. Det er bare gøy.

Men det er ikke all rivalisering, uenighet og ulik tilnærming som bare er gøy. Og det mener jeg vi bør investere litt i for å finne ut av.

I lys av alt vi vet, ser, føler og har erfart: En sammenslåing av Skien og Porsgrunn bør utredes på nytt. Grundig.

Vi er tross alt i samme båt. Og det kan veldig gjerne bli flere av dem på ælva.

God helg, Telemark!