UTLEVERING ELLER EI: En lastebil med teksten «Ikke utlever Assange - journalistikk er ikke en forbrytelse» ankom Old Bailey court i London på mandag. Det er her saken om utlevering av Julian Assange foregår. Foto: Frank Augstein

En utlevering av Julian Assange truer ytrings- og pressefriheten på globalt nivå

LEDER: USA vil straffe Julian Assange. En utlevering av ham kan få vidtrekkende konsekvenser.

I disse dager pågår det høringer, i praksis en rettssak, om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA. Amerikanske myndigheter har tiltalt Wikileaks-grunnleggeren for 17 brudd på spionasjelovgivningen i landet. Assange risikerer 175 år i fengsel. Saken er usedvanlig viktig, og særlig for pressefriheten og den akademiske friheten. Likevel pågår saken uten veldig mye oppmerksomhet i norske medier.

Nettstedet Wikileaks har publisert store mengder materiale som omhandler amerikanernes krigføring i Irak og Afghanistan. Dokumentene, bildene og filmene har vist hvordan amerikanske styrker har skutt på – og drept – journalister, egne soldater og sivile. Lekkasjene var enorme og avslørende – på samme måte som andre lekkasjer har avdekket hvordan myndigheter ikke forteller sannheten, tildekker og forsøker å diskreditere de som vil ha fakta fram i lyset. Daniel Ellsberg, som lekket de såkalte Pentagon papers til The Washington Post. Her er, ikke minst, en direkte kobling til Watergate, som førte til president Nixons fall.

Det sentrale i denne saken handler om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA, slik at han kan stilles for retten der, for det amerikanerne mener er lovbrudd. Dersom dette skjer, kan vi potensielt få en rettstilstand der hvilket som helst land kan hente hvem som helst og dømme dem etter eget forgodtbefinnende, selv om den angivelige forbrytelsen kan ha skjedd et helt annet sted i verden.

Derfor angår denne saken alle, og ikke bare en Wikileaks-grunnlegger i London.

Assange og Wikileaks har, sammen med redaksjoner over hele verden (inkludert Aftenposten i Norge), benyttet seg av helt elementære menneskerettigheter ved å bruke ytrings- og pressefriheten. En diskusjon om hvorvidt Assange er «publisist» eller ei, fullstendig skivebom.

At mediene avdekker og forteller om urett, overgrep og hvorfor land invaderes og hvordan kriger gjennomføres, er midt i journalistikkens kjerneoppgaver. Dette er selvsagt svært lite ønskelig for flere lands myndigheter; de ønsker åpenbart ikke å bli sett i kortene. De vil straffeforfølge de som bidrar til å få sannheten fram i lyset. Dette er innlysende utålelig. For at mediene skal kunne bringe slike (og langt mer dagligdagse) saker fram i lyset, må noen fortelle. Noen må være kilde. Noen må bidra med informasjon.

Dersom varslere straffeforfølges, slik USA nå ønsker, vil dette dramatisk innskrenke ytrings- og pressefriheten på globalt nivå. Det kan ikke skje.