Foto: Privat

Endelig er det min tur til å si: Takk for meg helsevesenet, jeg kommer aldri tilbake!

I dag har jeg nemlig hatt min siste vakt som sykepleier, for nå er det nok - for min del, skriver tidligere sykepleier Rita Storli i dette leserinnlegget.

Takk for meg!

Da var det på tide at man ble en del av statistikken over sykepleiere som slutter før de har overlevd 10 år i yrket! I dag har jeg nemlig hatt min siste vakt som sykepleier, for nå er det nok - for min del!

De siste årene har virkelig vist hvor verdsatt vi sykepleiere er som arbeidsgruppe! Det er forventninger om at vi stiller opp, bretter opp armene når det kreves, og at vi gjør en ekstra innsats. Ja, det er greit nok det- problemet med dette er at dette ikke er noe nytt for oss. Dette har vi gjort i alle år- vi har levert gang på gang, og stilt opp langt over evne. Denne såkalte pandemien har gjort arbeidsdagene våre ekstra tøffe, og den har virkelig vist hvor sårbart helsevesenet er. Det ble sagt at vi skulle tåle over 1000 krevende covidpasienter, men som vi ser nå, er vi på randen av en kollaps når antall innlagte er rett i overkant av 300, hvor ikke engang 1/3 av disse er krevende pasienter. Grunnen til dette er at vi har vært presset såpass hardt fra før, dette er bare toppen av isfjellet som får det til å rase. Vi går kronisk underbemannet, det blir ikke leid inn ved sykdom, folk får ikke hele stillinger og lønna vår har ikke på mange år hengt med på reallønnsveksten.

Vi har sagt ifra, gang på gang, år etter år. Men har vi blitt hørt? Nei. Landet blir stengt ned for å spare helsevesenet, men dette er bare en sinnsykt dårlig unnskyldning for dårlige prioriteringer og lite innsikt fra våre toppledere. "Skriv avvik" blir det sagt, "det må til for å få det bedre". Vel, da skal jeg komme med et godt eksempel på hvor godt det hjelper å si ifra: 10 avvik skrev jeg iløpet av kun 1 nattevakt, noen til dels alvorlige. Avvikene avdekket for få folk på jobb, og for lite kompetanse. Bra tenkte jeg, kanskje noe blir gjort da? Men den gang ei. For hva ble resultatet: ytterligere nedbemanning.

For ikke å snakke om de gangene vi bare blir kastet rundt, og det forventes at vi bare skal ordne alt som faller i hendene våre. Dopauser, lunsjpauser og egenomsorg har blant mine kollegaer kommet langt ned på listen. Og jeg har ikke oversikt over hvor mange av mine kollegaer som har grått på jobb.

Arbeidstilsynet avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven på mc Donald's restauranter fordi personalet var underbemannet, hadde for lite pauser og fordi de ble presset på jobb når de var syke. Vel, da lurer jeg på hvor arbeidstilsynet er når det kommer til helsevesenet? For dette er nemlig daglige lovbrudd innenfor helse, men det er liksom greit det eller? For vi sykepleiere skal bare tåle at det er sånn? For meg er det slik det fremstår. Det er skammelig, og det er skremmende, at slik behandling skal være greit overfor enkelte arbeidsgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og når jeg først er i gang, kan jeg jo slenge med en liten kommentar angående kompensasjon, som fortsatt veldig mange tror vi får: i kommunen er den "nye kompensasjonen" at vi får litt ekstra overtidsbetaling, dersom det kan dokumenteres at det er relatert til pandemien. Det forteller bare meg at de baserer seg på overtid, nettopp fordi de har for lite folk, og forventer nok en gang at folk trår til. Vårt daglige arbeid med ekstra belastning blir ikke mer verdsatt enn den tidligere har vært, om den i det hele tatt har vært verdsatt.

De har nå hatt snart 2 år til å utdanne flere spesialsykepleiere, og på den måten beholdt en del sykepleiere som kanskje gjerne ønsker en videreutdanning, men som ikke får det til, kanskje pga private årsaker og økonomi. Det er faktisk ikke barebare å sette seg på skolebenken, når samfunnet krever 2 inntekter i en husstand. Men har de åpnet opp for at de som ville, kunne få betalt utdanning? Nei, de økte muligheten for 100 stk landet over. Og det er da regnestykket mitt begynner å slite litt. Hva er vel 100 stk ekstra, når det på en avdeling, på ett sykehus, slutter 14 intensivsykepleiere samtidig?! Og løsningen nå, er å utdanne 500 ekstra sykepleiere i året. Det de glemmer, er at det tar 3 år og utdanne en sykepleier, og ytterligere flere år og opparbeide seg kompetanse. Ingenting, overhode blir gjort for å beholde oss som har jobbet noen år, som kanskje er noen av de viktigste brikkene i dette spillet. Nei, vettu hva. Nå hører jeg at flere og flere av mine kollegaer har sluttet, og vurderer og slutte! Og det håper jeg faktisk fortsetter. Jeg håper det fortsetter til "topplederne" forstår det virkelig problemet, det problemet vi har sagt ifra om alle år!

Og endelig, endelig er det min tur til å si: takk for meg helsevesenet, jeg kommer aldri tilbake!

Storli publiserte innlegget først på sin Facebook-side. Varden har fått tillatelse til å gjengi innlegget.