Foto: NTB Scanpix

Enkle løsninger kan bli kostbare

LEDER: Omfordeling er effektivt, men det er ikke gitt at det er det beste.

VG har satt i gang en debatt om barnefattigdom og sosiale forskjeller. Det er en debatt som er interessant for alle, men som er særlig relevant for vårt område. Skien ligger helt i landstoppen i barnefattigdom. Det er ikke utypisk, for også barnefattigdommen er kraftig skjevfordelt, ved at «flesteparten av alle barn i vedvarende fattigdom bor i et lite antall kommuner på det sentrale Østlandsområdet og rundt de store byene,» som forskningsstiftelsen Fafo uttrykker det.

At mer enn 115.000 barn vokser opp som fattige i Norge er ikke bare en skam. Det er et problem vi, som samfunn, må ta tak i. For det første er det ille for alle dette gjelder, men det er også god dokumentert at utenforskap fører til problemer.

Det synes imidlertid å være utfordrende, på politisk hold, å være omforente om virkelighetsbeskrivelsen. Og hvis man ikke klarer å erkjenne hva som er problemet, er det vrient å gjøre noe med det. Også lokalt har vi sett at det er krevende å iverksette konkrete og virkningsfulle tiltak. Det vi, i alle tilfeller, ser, er at barnefattigdommen ikke er synkende. Snarere tvert imot.

«Pinlig bortforklaring», mener SV-leder Audun Lysbakken når Sylvi Listhaug (Frp) og Torbjørn Røe Isaksen (H) forklarer, til VG, økningen i barnefattigdommen med innvandring. Lysbakken og SV ønsker sterkere omfordeling. Det kan ikke være tvil om at dette vil gi betydelig effekt.

Vi har lange og gode tradisjoner for å fordele rikdommen i Norge, men vi kan ikke hoppe bukk over det faktum at barnefattigdom henger sammen med innvandring – og i praksis dårligere tilknytning til arbeidsmarkedet. Sysselsetting er veien ut. Noe som er en enkel forklaring med en løsning som er alt annet enn enkel.

Rent praktisk er det enklere å omfordele mer enn i dag, men det er ikke gitt at dette er en framtidsrettet løsning – også fordi presset på velferdsstaten øker, som igjen aktualiserer debatter om pensjon, sykepenger og andre ordninger vi er takknemlige for at vi har.

Norge er et rikt land. Vi har en forpliktelse til å hjelpe de som ikke har det så bra som oss. Men det er også stadig mer som tyder på at vi ikke kan bli overrasket over at barnefattigdommen i Norge vil øke dersom innvandringen øker. Ettersom kravene som stilles i arbeidslivet øker, er det grunn til å tro at denne sammenhengen vil bli enda sterkere i årene som kommer.

De enkle løsningene blir ofte kostbare.