Foto: Ole Johnny Hansen

Er det bare bra på hjemmekontor?

KOMMENTAR: Er det ikke egentlig litt luksus å kunne jobbe hjemmefra, slik mange har måttet gjøre i lang tid nå? Det må vel være bra?

Ordet «hjemmekontor» er blitt blant de mest brukte på mange arbeidsplasser. For de som kan jobbe hjemmefra, vel å merke. Og det er langt fra alle. Det er litt vrient å drive med grunnarbeid eller produksjon av vinduer fra kjøkkenbenken, må man innse.

Så sent som på torsdag vedtok formannskapene i Skien, Porsgrunn og Bamble vedtak om hjemmekontor. Det vil si, Skien og Bamble gikk for en anbefaling – i tråd med nasjonale retningslinjer – og Porsgrunn gikk for et påbud i form av et «skal»-vedtak. Her er en forskjell, og det er åpenbart problematisk for mange at det er forskjell, men vi kan la dette ligge.

Det vi bør snakke litt mer om, tror jeg, er hvordan disse vedtakene påvirker folks liv. For det gjør faktisk det. Problemet er at vi ikke helt vet hvordan. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) lanserte en rapport for noen dager siden som sier akkurat det. Kunnskapsgrunnlaget er nokså tynt. Vi vet for lite, men vi vet noe, ifølge kunnskapsgrunnlaget STAMI har laget. De har sett nærmere på 53 studier og til sammen 88 analyser.

Balansen mellom jobb og privatliv kan bli visket ut. En del studier viser dette, og alle som har jobbet hjemmefra over en periode kan kjenne litt på det. Selv om man «går på kontoret» aldri så mye. Man tar med seg jobben hjem, bokstavelig talt.

Det er kanskje litt overraskende for noen, men mange opplever økt jobbtilfredshet. Noen studier indikerer det motsatte, men i grove trekk er det positivt. Det kan også innebære økt produktivitet ved å jobbe hjemmefra. Dette gjelder ikke alle. Studier om såkalte jobbengasjement og undersøkelser på om man jobber mer eller mindre spriker i alle retninger.

Hvis man ser på helserelaterte forhold, er det heller ikke noe entydig svar. Noen studier peker på at hjemmekontor forbedrer den generelle helsen til arbeidstakere, mens andre sier at det ikke er noen sammenheng. Opplever man større velvære ved å jobbe hjemmefra? Vrient å si, ifølge forskningen. Er det større sjanse for utmattelse og utbrenthet med hjemmekontor? I den grad man kan konkludere, er det kanskje i retning av at risikoen reduseres. Blir vi mer tilfredse med livet utenfor jobb? Umulig å si.

«Man kan ikke konkludere om det å arbeide hjemmefra er generelt positivt eller negativt for alle, og det finnes eksempler fra enkeltstudier på at arbeid hjemmefra kan være forbundet med både positive og negative effekter,» skriver STAMI i sin vurdering, som konkluderer med at «kunnskapen som foreligger om sammenhenger mellom arbeid hjemmefra, arbeidsmiljø og arbeidshelse er svært begrenset og inkonsistent».

Pandemien er ingen normalsituasjon, og dersom det er slik at «kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for eventuelle beslutninger om utstrakt bruk av hjemmekontor i tiden etter pandemien har lav eller svært lav evidenskvalitet», er det grunn til å reise et flagg med rød farge, for på både lokalt og nasjonalt hold beslutter politikere at arbeidsgivere må sende folk hjem fra kontorene. Uten at vi helt vet konsekvensen av det.

Som så mange andre bedriftsledere har jeg kjent på svært konkrete utfordringer knyttet til bruken av hjemmekontor. Og jeg må si at jeg er kraftig imponert over hvordan folk har håndtert dette. Det jobbes fra kjøkkenbenker, spisestuer og hagemøblement. Mange kjenner seg nok igjen i dette. Men, som med så mye annet her i livet, er folk veldig forskjellige, og man må finne en balanse mellom den enkeltes behov, arbeidsgivers behov og hvilke føringer eller pålegg man får fra «overordnet» myndighet. Torsdagens vedtak i formannskapene – og tolkningen av dem – illustrerer hvor knotete dette faktisk kan være:

– Generelt bør innbyggere i en kommune som av en eller annen grunn skal til en annen kommune alltid forholde seg til de strengeste tiltakene av bo- og oppholdskommune. Imidlertid er denne paragrafen rettet mot arbeidsgiver og forskjellen i ordlyd bør ikke gi stor forskjell i praksis siden arbeidsgiver i begge tilfeller skal ta smittevernansvar og legge til rette for at de som kan jobbe hjemmefra gjør det, sa kommuneoverlegen i Porsgrunn, Jan-Arne Hunnestad, da Varden forela ham problemstillingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det gir mening at arbeidsgivere skal ta smittevernansvar. Det er helt innlysende, og det er verdt å minne om at absolutt ingen arbeidsgivere ønsker å bidra til smittespredning eller at smitte sprer seg i egen organisasjon. Dersom det siste skjer, kan det bli både produksjons- og virksomhetskritisk. For egen del kan jeg nevne at vi har bedriftsinterne retningslinjer og koronatiltak som er, og har vært, strengere enn hva lokale og nasjonale tiltak har vært. Slik er det nok for mange bedrifter, og man er direkte useriøs dersom man, som arbeidsgiver, ikke tar smittevern på alvor.

Det som ikke gir mening, er at «denne paragrafen rettet mot arbeidsgiver». Dersom man bor i en kommune med munnbindpåbud, skal man bruke munnbind dersom man er i en kommune som ikke har det. Man «tar med seg» tiltakene, dersom de strengere. Når min fireåring maser ustanselig på om vi kan reise til Rjukanbadet, har vi måttet si at vi ikke kan det. Vi har ikke kunnet bade i Skien Fritidspark, og da kan vi åpenbart ikke reise til Rjukan for å svømme. Slik må det også være, etter mitt skjønn.

Men dersom man bor i en kommune der fagfolk og politikere mener at smittetrykk er så høyt at det er nødvendig, med forskrift og påbud i «skal»-form, blir det unektelig litt rart at punktet om hjemmekontor skal gjelde arbeidsgivers kommune. Til sammenligning: Tidlig i pandemien innførte Seljord, Kviteseid og Vinje karanteneregler som gjorde at man automatisk måtte være i hjemmekarantene i 14 dager dersom man beveget seg til Grenland eller ut av fylket. Dette omfattet også arbeidspendlere. Så kan man si at det er stor forskjell på da og nå, men tolkningen fra kommuneoverlegen i Porsgrunn bryter med den øvrige logikken i koronatiltakene.

Da har vi ikke engang nevnt at det er påbud om å jobbe hjemmefra, men man kan fint gå på pub. Det henger ikke helt i hop. En spøkefugl hos oss foreslo at vi kunne legge morgenmøtene i redaksjonen til et skjenkested, dersom de ikke kunne gå på kontoret.

De som vedtar tiltakene har en krevende jobb. Det skal vi ikke glemme. Kanskje særlig i Grenland, der samkjøringen er nærmest ikke-eksisterende. Men jeg opplever at myndighetene, både lokalt og nasjonalt, tar litt for lett på det som har med hjemmekontor å gjøre. At det er en enkel løsning å bare be alle om å jobbe hjemmefra. Jo, det er en pandemi, og det gjøres store ofre. Det er verre å få arbeidsplassen stengt og bli permittert eller miste jobben enn å bli kommandert hjem. Men vi må være klar over at vi driver med et sjansespill. Ikke for alle, men for noen.

God helg, Telemark!

Foto: Ole Johnny Hansen