OVERGANG: Her, på Vestsida er det lagt en forhøyning i veibanen som skal være en «tilrettelagt kryssing» for fotgjengere. Foto: Per Arne Rennestraum

Er det fugl? Er det fisk? Nei, det er «tilrettelagt kryssing»

LEDER: Går du her har du vikeplikt for de du normalt trenger beskyttelse for i et bymiljø.

På Vessia i Porsgrunn har det kommet en såkalt tilrettelagt kryssing ved PP-krysset. Nå kan det komme ytterligere tre til fem til ved Franklintorget. I prinsipp og praksis er dette et sted man, som myk trafikant, kan krysse veien. Det er imidlertid ikke fotgjengerovergang i klassisk forstand, med striper og – kanskje viktigst – vikeplikt for bilene.

Les også
Nå planlegger de flere av de utskjelte «fotgjengerfeltene». Politiet slakter løsningen

Dersom man, som gående, krysser veien på et sted der det er tilrettelagt kryssing, er det fotgjengeren som har vikeplikt for bilene. – Dette er verken fugl eller fisk. Fotgjengerne har vikeplikt for bilistene. Jeg frykter konflikter mellom gående og syklende. Det kan bli veldig uoversiktlige forhold, det legges opp til at det kan bli misforståelser, sier trafikkoordinator Nils Anders Bruun i politiet.

Bruun er åpenbart oppdatert på forskningen. Transportøkonomisk institutt (TØI) har studert nettopp tilrettelagt kryssing. En rapport fra 2019 viser at det er, sett fra de gåendes side, er blandede erfaringer med disse løsningene. En såkalt vegkantundersøkelse viser at kun halvparten (54 prosent) av de spurte svarte riktig på hvem som har vikeplikt; «videre tyder resultatene på at tilrettelagte kryssinger lett kan forlede kryssende fotgjengere til å oppføre seg som om de kjørende hadde vikeplikt, enten ufrivillig eller mot bedre viten» og «dette gjelder især synshemmede og småbarnsforeldre, og særlig ved kryss».

Hvorvidt tilrettelagt kryssing fører til flere ulykker, kan ikke TØI-rapporten si noe om, ettersom de mangler data, men det er indikasjoner på at «tilrettelagte kryssinger kan medføre mye utrygghet blant de kryssende» og at det kan oppstå misforståelser «især ved kryss». I ikke uvesentlig moment er at tilrettelagt kryssing kan oppleves problematisk for svaksynte og at «svaksynte [kan] tenkes å ha langt høyere risiko ved tilrettelagte kryssinger».

Det er ikke bare myke trafikanter som kan få trøbbel; «for kjørende på vegen kan det være en økt risiko for påkjøring bakfra (sammenlignet med gangfelt eller signalregulert fotgjengerovergang)» fordi «man kan tenke seg at misforståelser mellom kjørende og kryssende kan føre til at noen kjørende må bråbremse, noe som kan føre til at etterfølgende kjører på den som bremser».

Hensikten med tilrettelagt kryssing er å legge til rette for kryssing av veien på steder der folk uansett hadde strenet over. Løsningen framstår imidlertid som egnet til å skape både misforståelser og potensielt farlige situasjoner. Dessuten er det noe åpenbart underlig ved at fotgjengere, i et bysentrum, skal ha vikeplikt for – og ikke beskyttelse fra – de som garantert «vinner» dersom det smeller – altså bilene.

OVERGANG: Her, på Vestsida er det lagt en forhøyning i veibanen som skal være en «tilrettelagt kryssing» for fotgjengere. Foto: Per Arne Rennestraum