Foto: Torbjørn Tungesvik

Er reversering av politi- og domstolsreformene det som gir best resultat?

LEDER: Vil Ap og Sp reversere reformene på justisfeltet? Det er ikke gitt at det er fornuftig.

Når disse linjer skrives fredag ettermiddag, er det lite som har lekket ut fra regjeringsforhandlingene i Hurdal. Det vi imidlertid vet på forhånd, er at Senterpartiet har gått til valg på å kullkaste deler av Solberg-regjeringens politireform. Ap har også vært svært kritiske. I august sa partileder Trygve Slagsvold Vedum til Aftenposten at Sp vil etablere «20 nye lensmannskontorer og politiposter i 2022» og «deretter skal opptrappingen fortsette de tre påfølgende årene med etablering av enda flere lensmannskontorer og politiposter».

Partiene har også vært svært kritiske til domstolsreformen. Sp vil «gjenopprette en desentralisert domstolsstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til lokalt forankret og kunnskapsrik konfliktløsning». Ap mener, i praksis, det samme.

Problemet er bare dette: Aftenposten har spurt tillitsvalgte i de tolv politidistriktene om åpning av nye politistasjoner bør prioriteres. Ni av tolv sier nei. Politiets egne tillitsvalgte vil heller ha flere folk til å bemanne stasjonene de allerede har. Avisen viser også til at Danmark er i ferd med å gjøre det Sp foreslår, men også her er tillitsvalgte kritiske, fordi «man putter penger i murstein» og at dette «er politisk detaljstyring når man sier at de skal ligge der og der, uten å vurdere det politifaglige».

Samtidig har landets 23 sorenskrivere skrevet brev til nestlederne i Ap og Sp, der de, ifølge Aftenposten, gir uttrykk for at de «opplever at domstolsreformen nettopp vil sikre, og i mange tilfeller styrke, de minste rettsstedene som har vært særlige sårbare for redusert bemanning ved stillingsledighet eller sykdom og annet fravær». Reformen gir, mener de, større fagmiljøer og bedre rettssikkerhet for sårbare grupper.

Politikk handler åpenbart om å velge og prioritere. Politikk handler også om å lytte til fagfolk.

Det «alle» synes å være enige om, er at landets politietat har for knappe ressurser. Dette kommer til syne på mange vis. Så sent som fredag kunne Varden publisere nok en sak som viser at politiet bruker årevis på å etterforske saker. Denne gang var temaet økonomisk kriminalitet.

Det er mye som tyder på at det mest hensiktsmessige ville være å styrke politiets ressurser, og ikke nødvendigvis reversering av reformene og å «putte penger i murstein».