Tom Erik leder: N/A Foto: Varden/NTB Scanpix

Et forsøk på å gi norskeide bedrifter bedre rammevilkår kan aldri bli en skandale

LEDER: Det ikke så skandaløst å redusere formuesskatten som noen vil ha det til.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legger opp til å redusere formuesskatten ved å øke verdsettelsesrabatten på aksjer, driftsmidler fra 35 til 45 prosent i 2021 – også omtalt som «arbeidende kapital». Skattelettelsen koster 1,37 milliarder kroner, ifølge NTB. – En skandale, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre, som sier til VG at «selv i krisetid prioriterer regjeringen å gi gavepakker til de rikeste framfor å få folk i jobb, forhindre velferdskutt i kommunene og å bedre situasjonen for vanlige folk».

For bare noen dager siden presenterte forskerne Marie Bjørneby (Skatteforsk ved NMBU), Simen Markussen og Knut Røed (begge Frischsenteret) en studie som viste at formuesskatten gir flere i jobb, ikke færre. Undersøkelsen, som ble gjort på oppdrag fra næringsdepartementet, antyder at det å investere i et foretaks arbeidskraft er «et skattehull» som gir en omplasseringseffekt som ville vært mindre uten formuesskatt.

Det gikk få timer fra rapporten ble offentlig til økonomiprofessorene Kjetil Storesletten (Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo) og Torfinn Harding (Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger) konkluderte med at «dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler» og «før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien». Nærmere akademisk totalslakt kommer man ikke.

Så sent som i slutten av juli presenterte Janis Berzins, Øyvind Bøhren og Bogdan Stacescu ved Institutt for finans og Senter for eierforskning på Handelshøyskolen BI resultatene fra sin undersøkelse, der de undersøkte 55.000 norske aksjeselskaper med en familie som majoritetseier. De samme forskerne har tidligere vist til at sju av ti aktive aksjeselskaper i Norge er familiekontrollerte, og disse står for 33 prosent av sysselsettingen.

BI-forskerne fant at «økt personlig formuesskatt for familien ga finansielle og realøkonomiske effekter i bedriften» fordi «de finansielle effektene var at utbytte og lønn til familien økte og at bedriftens likvide midler falt». «Bedriften betalte også oftere utbytte selv om årsresultatet var negativt,» påpeker de også. Effekten blir at «investering, salgsvekst og lønnsomhet falt».

Den offentlige debatten om formuesskatten er svært forvirrende, også fordi vi har sett løsrevne eksempler på «formuesskattofre» som ikke har vært så dårlig stilt likevel. Fagfolk har også pekt på at det å justere den kan være mer hensiktsmessig enn å redusere den. De fleste kan være enige om at all skatt har effekt, enten det er å gi det offentlige inntekter, omfordeling eller stimulerende eller «kjølende» effekt for drift og investeringer i bedriftene. Et forsøk på å gi norskeide bedrifter bedre rammevilkår kan uansett aldri bli en skandale. Særlig i krisetid.