Gir nordmenn for å hjelpe, eller er gavmildheten og givergleden bare der for å lindre verkebyllen som er det norske overforbruket? Gir folk så det svir? Eller bare akkurat så det tar seg godt ut på face? Akkurat så samvittigheten døyves nok til at Ola og Kari orker å se seg i speilet første juledag, skriver Anette Rød Oskarsen.
Gir nordmenn for å hjelpe, eller er gavmildheten og givergleden bare der for å lindre verkebyllen som er det norske overforbruket? Gir folk så det svir? Eller bare akkurat så det tar seg godt ut på face? Akkurat så samvittigheten døyves nok til at Ola og Kari orker å se seg i speilet første juledag, skriver Anette Rød Oskarsen. Foto: NTB SCANPIX

Fattig og fattet, bedre enn rik og ute av kontroll

Jeg har blitt fortalt at vi var et fattig folk en gang i tiden. Ola og Kari Nordmann sydde om sine klær, stoppet sine sokker, drev matauk og levde nøysommelige liv. For mange var det å fostre en familie en ren kamp for tilværelsen.

Nå er det dog lenge siden Ola og Kari var lutfattige og vansmektet under sin manglende kjøpekraft. Hva har skjedd i løpet av de siste 50 årene? Det åpenbare svaret er olje. I alle fall om vi skal tro historiebøkenes lærdom om hvordan vi ble så rike.

Men vent litt! Ble vi egentlig det? Er det virkelig så enkelt? Tør vi definere oss som rike når vi alle sammen er tynget av gjeld? Hus, bil, studier, kredittkort i fleng. Vi har flere ting enn Ola og Kari hadde før oljen. Er det rikdom?

Den såkalte rikdommen til tross; mange har fortsatt ikke råd å delta i konsumentlivsstilen. Derfor ser vi en ny trend der vanlige folk tigger og ber om almisser fra de litt mer velstilte. Og der det jamres i én krok, triumferes det i en annen. Mange syns deres 3-5-årige middelmådige høyskoleutdannelse mer enn kvalifiserer til å ødsle bort penger på livsviktige ting. For bare de får den nyeste utgaven av hva som helst blir de litt lykkeligere. Bare de får bestilt neste års ferie på «billigsalg» i desember, så får de råd til enda et par sorte støvletter. For fjorårets modell hadde sølvspenne på siden og det er bare så kleint i år. Og etter mange år på skole så fortjener de jo å bruke sine penger til å skaffe seg ting! Er nordmannen blitt den skamløse, vulgære nyrike som ingen egentlig liker?

Giverlysten hos publikum virker heldigvis å være stor der det er behov for hjelp. Men er den stor av de rette årsakene? Gir nordmenn for å hjelpe, eller er gavmildheten og givergleden bare der for å lindre verkebyllen som er det norske overforbruket? Gir folk så det svir? Eller bare akkurat så det tar seg godt ut på face? Akkurat så samvittigheten døyves nok til at Ola og Kari orker å se seg i speilet første juledag.

Er det egentlig så rart jeg provoseres? Når så mange fra min generasjon ikke tenker på noe annet enn øyeblikkelig tilfredsstillelse av egoet? Når de pøser ut bare fordi de kan og vil, som rekreasjon og hobby, gjennom endeløs shopping?

Fortell meg hvordan vi skal lære våre barn behovsutsettelse, når vi ikke går foran som gode eksempler? Når barna får allerede før behovene oppstår? Hvordan kan vi tillate oss å frata den voksende generasjonen gleden og spenningen i å se fram til noe de kanskje ikke vil få? Frata dem muligheten til å anstrenge seg og få belønning for arbeid og god prioritering? Frata dem skuffelsens oppdragende effekt når de ikke får det de vil ha? Veien til helvete er, som kjent, brolagt med gode intensjoner. Men hva er nordmenns intensjoner anno julen 2014?

Kanskje vi ikke bør syns så synd på barn som vokser opp med lavtlønnede eller uføre foreldre og som derfor ikke får så voldsomme julegaver og må gå med andres avlagte klær. Kanskje vår medfølelse og bekymring heller bør gå til de millioner av norske barn og unge som har og får altfor mye. Tenk som de vil slite i framtiden for å opprettholde fasaden vi, deres foreldre, har skapt!

I forkant av julen oppfordrer jeg alle til ikke å gå i fella, men passe seg for den. Snu om og gi så det svir i stedet. Og det til mange! Ungene våre trenger ikke ipad i år når de fikk iphone i fjor, eller omvendt. Halver julegavebudsjetter til ungene, minst! Husk at du ikke har gitt før det faktisk har kostet deg noe. Begynn nå, med julegavehandelen og ta det videre med i hverdagslivet, så er det kanskje et ørlite håp for generasjonen som kommer etter oss også. Det er på høy tid å ta farvel med egoismen og ønske altruismen velkommen. For der ligger utfordringen i menneskesamfunnets utvikling og evolusjon.

Skal vi gi eller ta? Og hva skal være vårt ettermæle? De kom, de plyndret, de utnyttet og døde deretter av skammen?

Anette Rød Oskarsen