SIER NEI: Frps stortingsgruppe sier nei til «Langskip»-prosjektet. Bård Hoksrud (Frp) setter pengebruken opp mot strålesenter. Foto: Fredrik Hagen

Frps nei er noe i nærheten av et svik mot industrien i Grenland

LEDER: Frp har begynt å regne på hva ting koster.

Frp sier nei til regjeringens forslag til karbonfangst og –lagring (CCS). Et nei til dette vil parkere gigantprosjektet som er planlagt ved Norcem i Brevik. «Reklame, løse påstander og galskap,» var Oslo Frps dom over prosjektet, ifølge NRK, som også kan fortelle at stortingsgruppen har sagt nei. Til statskanalen sier partileder Siv Jensen at det koster for mye og risikoen er for høy. – Det tar for mye av skattebetalernes penger. Vi kan få over ti strålesentre for denne prisen, sier Bård Hoksrud til Varden.

Les også
Hoksrud vil ha strålesentre framfor CO₂-fangstanlegg

At Frp ikke ønsker å ta klimaproblemet på alvor får være så sin sak. At de ikke ser potensialet i betydningen CCS kan ha for industrien, er mer overraskende. I april 2018 publiserte Sintef rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge». Denne ble laget på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Industri Energi. Her slås det fast at CO2-håndtering er en forutsetning for at den norske prosessindustrien skal lykkes med å ikke bare nå sitt mål om nullutslipp i 2050, men også øke konkurransekraften og dermed trygge 30.000 arbeidsplasser og bidra til en økning av indirekte sysselsatte, fra om lag 60.000 i dag.

Her pekes det på at hydrogenproduksjon fra CCS i Norge kan gi en omsetning på 250 milliarder i 2050 og 25-35.000 sysselsatte i Norge. Her vises til markedet for CO2-håndtering i Europa som kan gi opp mot 90.000 arbeidsplasser i 2050. Sintef mener transport av CO2 på skip kan føre til et behov for 600 skip som sysselsetter 8-10.000 mennesker og ditto jobb for norske verft, rederier og tjenestevirksomheter. Det vises til at norsk CCS-teknologi kan spille en helt sentral rolle i et marked som anslås å nå et omfang på 450 milliarder kroner i Europa i 2050. Hva gjelder fullskalaprosjektet i Norge, anslår Sintef at dette, i tillegg til såkalte ringvirkningseffekter, vil kunne sysselsette opp mot 5000 i Norge.

Frps nei til «Langskip»-prosjektet er ikke bare rystende, men noe i nærheten av et svik mot industrien i Norge og – ikke minst – i Grenland. «Langskip»-prosjektet handler ikke om å kaste penger etter private industrivirksomheter. Dette er langsiktige investeringer som har til hensikt å skape lønnsom og bærekraftig industri og arbeidsplasser.

Politikk handler om å prioritere, men her velger Hoksrud og Frp å sette seg i en krok. Han kunne like gjerne sagt at staten ikke skulle fullfinansiere ny vei fra Skjelbredstrand til Skyggestein fordi veien koster «et halvt strålesenter» eller at etterlønnen Per Sandberg og Robert Eriksson fikk etter å ha vært statsråder (til sammen 1,3 millioner) er sju ganger hva en minstepensjonist får på ett år (etter «ordinær sats»).

Frp satt for øvrig seks år i regjering. Strålesenteret ble ikke bygget i denne perioden.