ILLE FOR GRENLAND: Én ting er helt sikkert, mye av det som vil gå tapt, går i så fall tapt i Grenland. Knapt noen annen region i Norge har så mye forskjellige kraftkrevende industri på ett sted, og så mange spennende planer om ny industri, skriver Frank Jaegtnes, Tore Strandskog og Rolf Iver Mytting Hagemoen i dette innlegget. Foto: Torbjørn Tungesvik

Grenland styrer mot kraftunderskudd

I behandlingen av energimeldingen godtar Stortinget at Norge går mot et kraftunderskudd i 2026. Konsekvensene kan bli ekstra ille for Grenland.

Det er bare fire år til Sør-Norge risikerer et kraftunderskudd, ifølge Statnett. Olje- og energiministeren fra Telemark, Terje Lien Aasland, svarer at det også finnes andre prognoser som viser et mindre dystert bilde. Det er riktig, men det skyldes at de andre prognosene legger til grunn en mindre ambisiøs klimaomstilling, og at færre av de planlagte industrietableringene i Norge i de kommende årene gjennomføres. Vil statsråden det? Vil Stortinget?

Én ting er helt sikkert, mye av det som vil gå tapt, går i så fall tapt i Grenland. Knapt noen annen region i Norge har så mye forskjellige kraftkrevende industri på ett sted, og så mange spennende planer om ny industri. Herøya er et godt eksempel. Her planlegges både elektrifisering av eksisterende produksjonsprosesser, men også helt nye etableringer som vil kreve store mengder kraft. Utenfor Skien er det som kjent snakk om et stort datasenter. Alle prosjektene er på ulike måter viktig for å redusere klimagassutslippene, og for å sikre fremtidens arbeidsplasser i regionen.

At flere av disse kan gå tapt, vil fort bli en selvoppfyllende profeti når det går opp for industrien at det ikke finnes nok kraft til å realisere nye prosjekter. Det betyr at prosjekter som kunne skapt arbeidsplasser og verdier av lokalt i Grenland, i verste fall kan havne i utlandet. Det er et politisk valg – og det er det Stortinget nå har valgt at skal skje.

I behandlingen av energimeldingen viser flere partier at de er oppmerksomme på utfordringene knyttet til et kraftunderskudd i 2026. Men det finnes ikke flertall for noen løsninger på problemet. Det er en monumental ansvarsfraskrivelse fra komiteen, fordi det er så kort tid til, at det kun er det sittende storting som kan gjennomføre vedtak som vil forhindre situasjonen.

At det skal bygges mer vind- og vannkraft er bra. Men det tar tid - for lang tid til at vi får ny kraft derfra, til å forhindre kraftunderskudd i 2026. Det enkleste som kan forhindre kraftunderskuddet er en storsatsing på energieffektivisering og solenergi de kommende årene. Stortinget gjentar målet om 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030, men ser helt bort fra at dagens virkemidler er så dårlige at energibruken i norske bygninger vil øke fra 79 TWh i 2015 til 82 TWh i 2030, ifølge beregninger fra Sintef.

For all del, Stortinget har flere positive vedtak og har mange gode intensjoner. Men utredninger og vurderinger gir ingen nye grønne elektroner som kan sikre eksisterende og nye industriarbeidsplasser som alle politikerne ønsker i festtalene sine. Hovedutfordringen er å skaffe til veie nok kraft i det korte bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her er noen eksempler på hva Stortinget kunne ha vedtatt, for å ha en bedre plan enn å danse regndansen fra 2026 og i årene frem til ny kraftproduksjon er på plass:

• Inngå en tilleggsavtale med styringsmål for Enova, med oppdrag å realisere 10 TWh energieffektivisering og 5 TWh strømproduksjonen i bygg i 2030.

• I statsbudsjettet for 2023 – og årene deretter – sette av 1 mrd. kroner til å støtte velprøvde energitiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier.

• Påse at Enova også skal tilrettelegge ordninger som utløser energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruksbygg.

• Følge EU-kommisjonens oppfordring til medlemsstatene; fjerne mva. på produkter og tjenester som gir energisparing i hjemmene, gjennomføre en bred renovasjonsbølge i bygningsmassen og sette krav om solstrøm på alle nye bygg.

Hvorfor komiteen ikke klarer å samle seg om en kraftfull virkemiddelpakke l for å unngå kraftunderskuddet i 2026 må de selv forklare. Nå hviler det et tungt ansvar på Terje Lien Aasland for å sikre rask handling for å hindre at industrimuligheter i Grenland renner ut i sanden på grunn av kraftmangel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen

Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO-foreningen Nelfo

Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening