ANNERLEDES: Mye kunne vært gjort annerledes da skolene ble lagt ned, mener David Ramslien (fra venstre), Hilde A. Skoglund, Hanne Bakke Arvesen og Helge Mæland opplevde nedleggelsen av to grendeskoler. Foto: Ragnhild Johansen

Hva er den beste skolestrukturen? Det finnes simpelthen ikke fasitsvar

LEDER: Om skoler skal legges ned eller bestå kommer til å være krangletema i lokalpolitikken i mange år framover. Det finnes nemlig ikke noe fasit.

Helgens Varden-reportasje om skolenedleggelser i Porsgrunn (Oklungen i 2006 og Bjørkedalen i 2009) illustrerer hvor vanskelig spørsmålet om skolestruktur er. Det mest pussige er kanskje at det, i lange tider, var en kamp for å sikre hensiktsmessig transport for elevene, til og fra skolen. Slik burde det åpenbart ikke ha vært; dette burde ha vært på stell fra dag én.

Det bør ikke være egnet til å overraske noen at det merkes i de to bygdene i Porsgrunn at skolene er lagt ned. Skolene er samlende for bygda, og når den er borte, påvirker det idrett og fritidsaktiviteter. Elevene – altså barna – spres.

Det mest påfallende er kanskje svarene Varden får på spørsmål om de ønsker seg en ny skole. – Nei, er omkvedet. Barna har det bra også på «byskolene». Nettopp læringsmiljø har vært – og kommer fortsatt til å være - en sentral del av skolestrukturdebattene. «Elevene ved små skoler trives jevnt over bedre og har bedre atferd enn elevene fra de store skolene. Elevene fra de store skolene scorer derimot høyere på relasjoner og skolefaglige prestasjoner,» er hovedfunnene i masteroppgaven til Marianne Øvstehage fra 2015.

- Elevene presterer ikke dårligere når den lokale skolen legges ned og de tvinges til å begynne på en annen, større skole, mener Helge Sandvig Thorsen ved Norges Handelshøyskole, som har doktorgrad i temaet. Et poeng i hans avhandling, er at elever fra mindre skoler kan oppleve et lite fall i karakterer, men at dette skyldes «en tendens til at lærere ved små skoler overvurderer elevene sine».

– Hvis jeg tar på meg kommuneøkonomi-brillene, så ser jeg at det er gode argumenter for større skoler, sier Per Wold. Porsgrunns kommunedirektør har en nyansert tilnærming, og kan ha rett i det. Det er, for eksempel, enklere å få bemanningskabaler til å gå opp på en stor skole (eller barnehage). Da Nordlandsforskning fikk i oppdrag av Vågan kommune å gi en vurdering av om det var lønnsomt å sentralisere ungdomstrinnet, konkluderte de imidlertid med at «ingen store økonomiske gevinster med å legge ned og sentralisere ungdomsskolene». En sentral årsak var økte skysskostnader.

I den grad det er mulig å konkludere, må det være at det er svært vanskelig å konkludere, samtidig som det vil være lokale forskjeller. Spørsmålet om skolestruktur har simpelthen ingen fasit. Dermed er det duket for omfattende debatter også i årene som kommer.

ANNERLEDES: Mye kunne vært gjort annerledes da skolene ble lagt ned, mener David Ramslien (fra venstre), Hilde A. Skoglund, Hanne Bakke Arvesen og Helge Mæland opplevde nedleggelsen av to grendeskoler. Foto: Ragnhild Johansen