Foto: Alexander Lehmann

Hva om ingen ble permittert?

KOMMENTAR: Hadde det ikke vært bedre om staten hadde betalt bedriftene for å holde hjulene i gang, i stedet for at Nav skal betale de samme folkene for å ikke være på jobb?

Vi bikker snart 400.000 søknader til Nav om dagpenger. I år. Og april har knapt begynt. Til sammenligning var det 160.500 i hele 2019 (og 166.600 i hele 2018). «Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 355 700 søknader om dagpenger, hvorav 319 400 gjelder dagpenger ved permittering,» skriver Nav i sin daglig oppdaterte statistikk.

Dette er, for å si det mildt, helt spinnville tall. Vi har ikke sett lignende. For selv om viruset angivelig skal være på retur etter det som omtales som en formidabel «dugnad», er det ingen som helst tvil om at mange er svært hardt rammet.

Det er arbeidsmangel som er hovedårsaken til at folk permitteres. Og den er høyst reell nok for svært mange arbeidsgivere. Markedet er forsvunnet, nærmest over natten. Årsaken er ikke de ordinære markedsmekanismene, men at staten har innført tiltak som stenger ned virksomheten. Enten direkte eller indirekte. Samtidig kan virksomheter komme i en situasjon der arbeidsgivere (midlertidig) ikke evner å sysselsette arbeidstakerne «på en økonomisk forsvarlig måte». Sånn sett er det både naturlig og reelt at arbeidstakere permitteres.

En bedrift permitterer selvsagt for å redusere kostnadene, og dermed unngå likviditetsproblemer og – i verste fall – konkurs. Likevel, og for å komme til poenget: Mange har, i realiteten, et fullstendig bortfall av arbeidsoppgaver, som igjen fører til et inntektsbortfall for arbeidsgiveren. Men for de fleste – tror jeg – kunne det også vært mulig å finne noe fornuftig å gjøre, dersom økonomien hadde tillat det. Vi ser, for eksempel, at enkelte kommunale arbeidsoppgaver har fått helt andre oppgaver enn de normalt har. Barnehageansatte driver forefallende arbeid.

Det som imidlertid skjer nå, er at hundretusener har fått hele eller deler av arbeidsdagen omdisponert til ingenting. Dette kunne vært annerledes, hvis vi hadde vært litt kreative. For å si det som det er: Det hadde vært mye bedre, for alle, om folk hadde kunnet fortsette å være i jobb. Dette hadde imidlertid krevd en vesentlig endring: Bedriftene måtte ha fått direkte støtte fra staten, til lønnsmidler til de som ellers ville ha blitt permittert.

Når det kommer til stykket, tror jeg at alle – staten inkludert – ville ha tjent på å beholde alle i arbeid. På en eller annen måte. Det hadde kanskje blitt noe dyrere, isolert sett, men nå flytter vi på veldig mye penger og arbeid til Nav – og ut i andre enden forsvinner hundretusenvis av dagsverk i løse lufta. Hver eneste dag. Det er ikke god butikk. På noen måte.

Noe å tenke på til neste gang. Som vi ikke håper kommer.