MANGE PERSPEKTIVER: Når vi nå går valgkampen i møte, håper jeg det vil bli mulig å løfte fram mange perspektiv og diskutere alt det vi er opptatt av i abortspørsmålet uten å havne i skyttergraver, skriver Erik Næs. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Hva slags abortkamp får vi?

Da er det et faktum. Abortsaken kommer til å bli en del av høstens valgkamp.

Flere politiske kommentatorer peker på at dette startet med KrFs retningskamp høsten 2018. Statsministeren og KrFs nestleder ble enige om at en innstramming av abortloven skulle ligge i potten da KrF diskuterte hvilken side partiet skulle samarbeide med på Stortinget. Etter det fikk vi paroler om selvbestemt abort 8. mars 2019. Fram mot vårens partimøter har flere partier vedtatt å utvide abortgrensen til 18 eller 22 uker.

Ulike partier har helt siden 1978 ønsket en endring i loven, enten en innstramming eller utvidelse. Samtidig har det i hovedsak vært enighet om at man skal la loven være uendret. Det har vært både et skjørt og et sterkt kompromiss. Skjørt fordi det tross alt har vært uenighet. Sterkt fordi det i hovedsak har vært lite debatt. Det store flertallet har ønsket selvbestemt abort, samtidig som fosteret har fått et rettsvern i senere stadier av svangerskapet. Det siste er noe det har vært bred enighet om.

De siste dagene har vi kunnet lese to kommentarer, et av Hanne Skartveit i VG og et av Christina Pletten i Aftenposten. Begge har vært bekymret for hvordan debatten kan bli. De advarer mot «amerikanske tilstander», en debatt med sterke motpoler der de i midten ikke kommer til og ikke blir hørt. Jeg både håper og tror at vi kan unngå det, men jeg er ikke sikker.

Selv er jeg en KrF-er som mener vi har en god abortlov, og i mitt korte aktive politiske liv har jeg erfart at det er en del av oss. Da dagens abortlov ble vedtatt var jeg 16 år, hadde våknet politisk og jeg var imot abort. Uten å utbrodere alt jeg sto for mente jeg det var galt å ta abort, med noen unntak ved fare for mors liv og ved voldtekt.

Med årene har det vokst fram et annet syn. Det startet ganske tidlig med at jeg innså at jeg aldri ville dømme noen som hadde fått utført abort. Jeg innså at for mange var det kanskje ikke et valg, de var mer eller mindre i en tvangssituasjon. Jeg innså også at selv i land med de strengeste lover ble det utført illegale aborter eller kvinner reiste til andre land for å få det utført. Slik har det alltid vært og slik vil det være. Da har jeg kommet til at det er bedre å ha en lov slik som den norske, som beskytter og hjelper.

Som lærer og tidligere pastor har jeg møtt fortvilte kvinner og jenter. Gjennom det har jeg forstått at saken langt fra er så enkel som jeg trodde som 16-åring.

Når vi nå går valgkampen i møte, håper jeg det vil bli mulig å løfte fram mange perspektiv og diskutere alt det vi er opptatt av i abortspørsmålet uten å havne i skyttergraver. Selv skulle jeg ønske vi ikke hadde fått denne debatten. Jeg mener vi har en god lov. Men når det er som det er må vi alle bidra til en god debatt. Vi må våge å lytte til hverandre.

Jeg kjenner mennesker som har barn med store funksjonsnedsettelser og som fremdeles er sterkt mot abort. Det respekterer jeg de for. Vi må lytte til deres perspektiv. Jeg kjenner også mennesker som ønsker å utvide abortgrensen. Dette er mennesker med omsorg for sine medmennesker. Vi må lytte til de også.

Mest av alt håper jeg at vi klarer å se alle perspektiv. At de som er mot endring eller vil innskrenke retten til abort, vil lytte til kvinners ulike historier. At de som vil utvide til 18 og 22 uker fortsatt vil ta fosterets perspektiv. Det siste har vi vært enige om helt siden 1978. Fosteret skal også ha rettsvern. I denne saken står interesser og verdier mot hverandre. Det er derfor den er så vanskelig. Vi trenger en god debatt som kan føres med innestemme og ikke sterke karakteristikker av «de andre».

Selv håper jeg som sagt vi ikke får en endring i loven. Men jeg har registrert en sak jeg liker. Veiledningen og hjelpen for kvinner skal bli bedre og mer omfattende dersom abortgrensen blir utvidet. Veiledning både før og etter abort bør bli bedre. I tillegg håper jeg debatten og arbeidet med denne saken vil ta tilstrekkelig lang tid slik at vi får en lov som er mest mulig samlende og ivaretar balansen mellom hensynet til fosteret og kvinnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Erik Næs (KrF)