SKILLE: Vi som har et skille mellom virkelighet og alternativ virkelighet, kan fort tenke at det ikke er så voldsomt. Det skjer jo bare på en skjerm. Vi har ikke lov til å tenke det! skriver Georg O. Pöyhönen. Foto: NTB Scanpic

Hvem faller ut?

Utenforskap er en realitet i vårt moderne samfunn. Det er et stort og sammensatt problem. Det gjelder mange mennesker. Vi må gjøre noe med det!

Skole, er én arena. Jeg har jobbet som lærer i 20 år, jeg har sett en del av hva det handler om. Hovedproblemet er kjent – mange elever, store grupper og for få voksne. Vi klarer ikke – slik jeg ser det – å dekke det behovet for oppfølging som dagens elever har. Brannslukking var aldri en metode ment for bruk i skolen.

Det har skjedd en utvikling i ungdommers verden som vi ikke har oversikt over – en negativ utvikling. De siste ti årene synes jeg dette har vært spesielt merkbart. Det handler om at det mer og mer har blitt en temmelig kompleks hverdag som dagens ungdom etter beste evne forsøker å betjene. Det kan høres ut som en drøy påstand, men den er nok atskillig mer kompleks og vanskelig enn den som tidligere generasjoner måtte forholde seg til.

Det handler i stor grad om nettet – om en virtuell hverdag som er tilgjengelig hele døgnet. Ungdom i dag – selvfølgelig med unntak og variasjon – lever ofte doble liv. De har et liv i den alminnelige verden og de har et liv i den virtuelle verden. De bytter mellom ulike identiteter.

Begge steder er det forventninger og press som også noen ganger går i hverandre. Det er koder man må kunne betjene begge steder for å passe inn, samtidig som det finnes beinharde ekskluderingsmekanismer som fort kan skyve unge mennesker ut i isolasjon og ensomhet.

Det handler ikke lenger om enkeltpersoner som har kommet inn i et dårlig spor og «sitter fast i pc-en sin» hjemme på rommet sitt. Dette er, om vi vil eller ikke, hovedelementer i dagens ungdomsverden. Det virkelig skumle i det, er at for oss i voksenverdenen som har opplevd ei tid hvor man ikke var «født inn i en pc» kan det her fort forenkles.

Vi som har et skille mellom virkelighet og alternativ virkelighet, kan fort tenke at det ikke er så voldsomt. Det skjer jo bare på en skjerm. Vi har ikke lov til å tenke det! Dette er alvorlig! De har ikke vårt sett av erfaringer.

I deres opplevde virkelighet finnes to ulike arenaer som er like virkelige og alvorlige. Den virtuelle verden er like reell og viktig som den virkelige verden, selv om de selvfølgelig vet at den foregår på skjerm og mobiler.

Jeg er ikke psykolog, men i mine 20 år i ungdomsskole har jeg sett og fulgt med på effektene av dette her. Det gir økt stress, økt nervøsitet og økt frustrasjon ettersom det de opplever der ute knapt er kommuniserbart til voksenverdenen. Her finnes mobbing, deling av grusomt bildemateriale, pengepress, kjøp og salg av ulovlige ting og tilgjengelige koplinger til alle mulige merkelige grupperinger i verden som langt ifra står for oppbyggelige ting.

Spennet mange blir stående i skyver på psyken og skaper fort ubalanse av ulik grad. Det starter i mange tilfeller onde spiraler med isolasjon, fravær og frafall. Og fenomenet øker. Alle fordelene i en høyelektronisk hverdag er vi selvfølgelig også klar over i skolen. Utviklingen vi har hatt har bidratt til å forenkle og forbedre mange ting.

Det er bra, men poenget her er at vi ikke kan la oss blende av det og la være å se de effektene dette skaper på godt og vondt. Unge mennesker er i en sårbar fase i livet hvor det ofte er problematisk å finne god balanse i en elektronisk hverdag som har blitt uoversiktlig og som lever sitt eget liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En stemme til Partiet Sentrum ved stortingsvalget i 2021er et bidrag til et mye større fokus på psykisk helse i samfunnet vårt – og målrettet arbeid for økte ressurser til alle viktige funksjoner som skal ivareta unge mennesker i sårbare faser i livet.

Georg O. Pöyhönen

2. Kandidat, Partiet Sentrum, Telemark