Hvis dette hadde skjedd i det private næringsliv, hadde konsekvensen vært lite hyggelig for de ansvarlige

KOMMENTAR: Ferjesaken i Porsgrunn er simpelthen en skandale.

Det var høye bølger da «Sandøy» ble slept fra verftet i Rotterdam. Såpass velvoksne at ferja som er laget for å gå innaskjærs i Porsgrunn måtte søke nødhavn i Esbjerg. Men da den nye elferja klappet til kai i Brevik ved nitiden den 25. juni, var det kun en kjøkkenskuff som hadde blitt ødelagt under overfarten. Og ferja er flott, moderne og levert til omtrent den prisen man hadde sett for seg.

Alt er på stell med skuta. Minus en ødelagt kjøkkenskuff. Og manko på DAB-radio på brua. Kun FM å få der, visstnok.

Alt annet i denne saken er en skandale.

For ferja ligger i opplag. Den kan ikke brukes. Fordi det ikke finnes kaianlegg som kan brukes. Brevik Fergeselskap IKS har, enkelt sagt, kontrahert og fått levert en ferje som ikke kan brukes. Og det skal godt gjøres å finne noen som kan si noe om når den kan komme i trafikk mellom Brevik, Sandøya og Bjørkøya.

I slutten av januar i år – flere måneder etter at ferja opprinnelig skulle ha vært på plass – fikk formannskapet i Porsgrunn forelagt en sak der rådmann Per Wold innstilte på at «Porsgrunn kommune bygger landbasert infrastruktur i Brevik og Sandøya».

I saksdokumentene til denne saken, under mellomtittelen «Hvorfor er ikke fergekaiene ferdige når ny ferje ankommer Porsgrunn?» kan man finne to avsnitt som er noe i nærheten av det mest oppsiktsvekkende jeg noen gang har lest i møtepapirer til et folkevalgt organ:

Foto: Ole Johnny Hansen

«På tross av at det i lang tid har vært kjent at fergekaiene må bygges om for å kunne betjene ny elektrisk ferje er ikke fergekaiene ferdige når ny elektrisk ferje kan settes i drift. Lokalisering av fergekaiene er heller ikke besluttet. Det er derfor betimelig å være undrende og kritisk til at beslutningen om lokalisering, og ferdigstillelsen av, landbasert infrastruktur er så vidt på etterskudd.

I vedlegg 2 finnes en delvis redegjørelse for samhandlingen mellom BF og Porsgrunn Kommune (PK), og delvis Grenland Havn IKS (GH). Rådmannen påberoper seg ikke at vedlegget gir et fullstendig bilde av samhandlingen. Det kan finnes informasjon rådmannen ikke har tilgjengelig, samt at andre kan ha et annet syn på samhandlingen enn det som framkommer av vedlegget. Det kan trolig avdekkes god læring for involverte rettssubjekter dersom det gjennomføres en forvaltningsrevisjon, som evaluerer prosessen med landbasert infrastruktur til ny elektrisk ferje.»

Saken er angivelig så komplisert at Porsgrunn kommune, som deleier av ferjeselskapet og som til slutt fikk i oppgave å bygge det som omtales om «landbasert infrastruktur», ikke har klart å redegjøre skikkelig for saken. Visst tar rådmann Per Wold selvkritikk, men maken til formuleringer kan jeg ikke huske å ha sett. Særlig ikke når man tar summene som er involvert i betraktning:

Ferja har kostet om lag 85 millioner kroner. Politikerne satte en kostnadsramme for ferjeleiene på 80 millioner kroner. Ingen ville bygge ferjeleiene til denne prisen, og dermed endte anbudsprosessen som «mislykket». Anbudene skal ha vært langt over denne summen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For skattebetalerne er hvem som har gjort hva – eller ikke – nokså uvesentlig. Det er heller ikke særlig viktig for Hvermannsen om ferja kunne med bemannes med mannskap på to eller tre personer. Det sentrale er at det er brukt 85 millioner kroner på en ferje som i praksis er så ubrukelig at man må vurdere å selge den. Og ferjeleier finnes fortsatt ikke, selv om det ble satt av 80 millioner til å bygge dem.

Det er da det er nødvendig å peke på litt av historikken i saken:

Like før jul i 2014 ble det satt i gang et forprosjekt der hensikten var en ny ferje.

Representantskapet i Brevik Fergeselskap IKS vedtok, på sitt møte den 27. februar 2018, om å be eierne, altså Porsgrunn kommune og fylkeskommunen, om å godkjenne et låneopptak på 125 millioner kroner. Lånet skulle finansiere en ferje og det som beskrives som «nødvendig infrastruktur».

Bystyret og fylkestinget vedtar i juni 2018 at ferjeselskapet kan låne inntil 100 millioner kroner og at de får «mandat til å gå videre med prosessen for anskaffelse av ny ferje». Det vedtas også at «ferjeselskapet skal leie landbasert infrastruktur og anlegg» og at «rådmannen i Porsgrunn gis mandat til å framforhandle avtale om bygging, drift og vedlikehold for alle anløp i samarbeid med Brevik Fergeselskap».

En viktig forutsetning er imidlertid at «at den nye ferga kan driftes med to mannskaper» og «hvis det ikke gis unntak fra bemanningsbestemmelsene må det fremmes ny sak». Den 19. juni 2019 kommuniseres det fra ferjeselskapet til fylkesordfører og ordfører i Porsgrunn at «fergeselskapet ikke ville få avklart om den nye ferga kan driftes med to mannskaper før planlagt kontraktinngåelse i august».

Noen dager senere, den 24. juni 2019, skriver ordfører Robin Kåss (Ap) ett ord i en e-post. Og det er «kjempebra!!». I august inngår ferjeselskapet avtale med Holland Shipyards BV om bygging av ferje, med levering i oktober 2020. I september vedtar styret i ferjeselskapet å avslå et tilbud fra Grenland havn om etablering og drift av fergeleie. Fergeselskapet vil heller bruke egne midler «og i stedet ta forhandlingene med Porsgrunn kommune fortløpende», som det heter i det den knusende rapporten fra Vestfold og Telemark revisjon.

I mars 2020, et halvt år før den nye ferja skal være på plass, informerer Brevik Fergeselskap fylkesadministrasjonen om at byggingen av ferjekaier er forsinket. I april tar Porsgrunn kommune ansvaret for å bygge kaiene. Vi må nesten ett år fram i tid, til 11. februar 2021, før bystyret vedtar lokalisering av ferjekaier og en avtale med ferjeselskapet om leie av den landbaserte infrastrukturen.

Men er ferjekaiene på plass?

Svaret er nei. Da er vi tilbake til anbudsprosessen som kollapset. Da har vi ikke engang berørt alt bråket med lokaliseringen av ferjeleiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og selv om det aller viktigste nå er å sørge for at dette kommer på plass til en kostnad som ikke flår innbyggerne i Porsgrunn og de som skal bruke den nye ferja, er det nokså naturlig å påpeke følgende:

Dersom dette surret og røret hadde skjedd i det private næringsliv, er jeg nokså sikker på at konsekvensen hadde vært svært lite hyggelig for de ansvarlige.

Jeg leser, hører og forstår at saken er «komplisert». Det kan godt hende, men så kolossalt vrient kan det vel ikke være å sørge for at man har kaier til en ferje man bestiller. Hele saken er så uforståelig absurd at det er vrient å sammenlikne med noe annet, men dette blir jo som å bygge et hus og få det tapetsert, innredet og nøkkelferdig, bortsett fra at gulv og etasjeskiller mangler. Altså helt meningsløst.

En ferje som ikke kan legge til noe sted har ingen verdi. Det er snarere det motsatte: Dette koster penger. Antakelig i rene opplagskostnader og som avskrivninger og rent verditap.

Det kompliserte i denne saken er ikke at det har vært mye styr med alt fra mannskapskrav til lokalisering av ferjeleier, momsregler og alt som hører til. Dette må vi forvente at de som er på jobb på vegne av fellesskapet klarer å finne ut av.

Det kompliserte i saken er å få en forståelse av hvordan det er mulig å bestille og få levert en ferje man ikke kan bruke. Det skal simpelthen ikke være mulig å stille seg selv i en slik situasjon.

At skipperen er henvist til å kun lytte på FM-båndet og Radio Grenland er egentlig bare hyggelig. Saken for øvrig skriker etter mer enn bare et lite «Mayday!» på VHF-båndet. For å si det forsiktig.

God helg, Telemark!

Les også
Gransking av ferjebråket: Ordfører frykter at båten må selges