KOMMENTAR: Journalist Ragnhild Johansens kommentar om deponi-saken i Brevik. Foto: Arkivfoto

Hvis ikke nå – når?

Så dukket miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre opp. Han kom med et lite «nå». Brevik var ikke aktuelt nå …

I løpet av noen stakkarslige timer en torsdag i september, etter at administrerende direktør Anders Lægreid hadde annonsert at NOAH antakelig ville drive deponiet på Langøya i ti år til, var det som om vi snuste inn forfriskende bris på de høyeste tinder. Ja, det var nesten som vi sto på Gaustatoppen og tenkte at vi måtte komme oss hjem å legge champagnen i kjøla. Men så dukket miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre opp. Han kom med et lite «nå». Brevik var ikke aktuelt nå …

Det var da vi datt ned i den innerste mørkeste gruvegangen i Brevik. Det var kaldt og mørkt, og hjemme ventet ertesuppa fra i går.

Men til realitetene: for et halvt år siden sa Norcem-lederne Per Morken og Per Brevik til Miljødirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning at NOAH burde med overkommelige midler kunne forlenge varigheten av deponiet på Langøya til 2030. Det kom som et tilsvar på at NOAHs ledelse hadde beskrevet worst case som var en avvikling av Langøyadeponiet i 2022. I stedet kom beskjeden på torsdag at NOAH antakeligvis klarer det Norcem sa for seks måneder siden.

Skjønt i løpet av dette halve året har også Rotevatn fortalt at han vil utrede nok en gang om det er mulig å få til en samdrift mellom Norcems gruvedrift og NOAHs deponering av farlig avfall. En problemstilling som har vært utredet flere ganger; også i Ekspertutvalgets rapport. Mange vil hevde at deponiløsningen til NOAH tilhører fortiden. Folk etterlyser framtida. Mye kan tyde på at verken miljødepartementet eller miljødirektoratet går framover, snarere bakover.

For parallelt med at Norge har tatt imot farlig avfall og mindre farlig avfall fra hele Europa og helt det ned i ei gammel gruve på Langøya, har nabolandene våre våknet. Næringslivsfolk og politikere både i Sverige og Danmark har innrømmet at Langøya i Oslofjorden i Norge, har fungert som en teknologisk sovepute. Men de har våknet. Denne uka startet Stena Recycling og avfallsselskapet Vestforbrænding opp sitt anlegg for rensing av flygeaske i Glostrup i Danmark. Om to år står Ragn-Sells renseanlegg for flygeaske ferdig i Sverige.

Rensing av Kronos Titans avfallssyre etter framstilling av titan er gjort i mange år i Tyskland. Den teknologien kan også norske aktører tilby, så da handler det kan hende ikke om å utvikle ny miljøvennlig teknolog. Det dreier seg snarere om å investere i den gryteklare teknologien som faktisk er forsket fram.

– Denne saken handler om to ting: penger og prestisje, sa porsgrunnsordfører Robin Kåss (Ap) da NOAH offentliggjorde sine planer om å holde på på Langøya ti år til. Det er trist hvis ett av de virkelige store bidragene til miljøproblematikken; nemlig det å redusere verdens behov for gigantdeponier, krymper ned til å sørge for at noen tjener penger og andre beholder ansiktet.

For det er nå myndighetene kan gjøre en forskjell. Det er nå de kunne sagt høyt at Brevik, nei gruvene i Brevik; det er avleggs å helle farlig avfall i dem. I et av verdens rikeste land går vi for framtida!