Foto: NTB scanpix

Hvis man frykter blodpropp er det covid-19 man bør frykte, ikke vaksinen

LEDER: Sannsynligheten for alvorlige bivirkninger etter vaksiner er marginal sammenliknet med mye annet. Covid-19, for eksempel.

Lørdag orienterte Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet om at tre personer har fått konstatert alvorlige tilfeller av blodpropp etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen. Samme dag ble det opplyst at én av disse døde.

FHI valgte å sette all vaksinering med AstraZeneca på pause allerede på torsdag i forrige uke, etter melding om et dødsfall i Danmark.

Det er ingen tvil om at dette er tragisk og det kan selvsagt ikke være slik at folk risikerer å dø av en vaksine. Vi må, så langt det er praktisk mulig, være sikre på at vaksiner – som alle andre legemidler – er så trygge som de kan være.

Det er imidlertid verdt å minne om følgende: Det er 122.000 som har fått denne vaksinen i Norge. Tre, altså 0,002 prosent av de vaksinerte, har fått alvorlige bivirkninger i form av blodpropp. Når disse linjer skrives er det ikke endelig avklart om sykdomsbildet kan forklares med vaksineringen. Det vi imidlertid vet, er at hvert år får 6–8000 mennesker over 20 år blodpropp i Norge. Hvis man legger til grunn at 6000 av 4,2 millioner får blodpropp i Norge hvert år, er den statistiske sannsynligheten for å få blodpropp – uavhengig av man er vaksinert eller ei – 0,14 prosent. Statistikken tilsier dermed at 175 av de 122.000 vaksinerte kunne ha utviklet blodpropp i løpet av et gjennomsnittlig år.

For å sette det i sammenheng: I 2016 var det tre døde per milliard kjøretøykilometer i Norge. Det er lavest i Europa, ifølge European Transport Safety Council (ETSC). Det var riktignok 135 som døde i trafikken dette året, og det er 135 for mange, men sett hen til hvor mye som kjøres, er tallet lavt. Norge hadde 26 drepte per million innbyggere. Ergo er sannsynligheten for å dø i en bilulykke omtrent den samme som å utvikle alvorlig blodpropp etter vaksine. Sjansen for å få yatzy (med fem terninger) på ett kast er 31 ganger større enn de alvorlige bivirkningene etter vaksinen.

Når vi også vet at det, fram til 10. mars, var registrert 30 meldinger om blodpropp etter vaksinering av fem millioner i EU, blir sannsynligheten enda lavere.

Hvis man frykter blodpropp er det imidlertid én sykdom man bør holde seg langt unna: Covid-19. Her verserer flere tall, men felles for dem alle er at de er på et helt annet nivå enn frykten som tilsynelatende sprer seg etter vaksinetilfellene; australske Heart Research Institute påpeker at data fra Nederland og Frankrike indikerer at 30–70 prosent av intensivpasienter med korona utvikler blodpropp. Andre studier viser lavere forekomst, men fortsatt over 20 prosent.

Dette er sannsynlighet og risiko det er helt irrasjonelt å utsette seg for, men ikke alt er rasjonelt her i verden. Det er mange ganger farligere kjøre bil til flyplassen enn å fly. Likevel er mange flere mer redde for det siste.

Vaksiner kan ha bivirkninger. De kan endog være alvorlige. Men alternativene er mye verre.

Foto: Petr David Josek/AP/NTB