DEPPET: Mushaga Bakenga var selvkritisk etter at Odd slapp inn tre mål på kort tid mot FKH. Foto: Jan Kåre Ness

Hvordan kunne Odd slippe inn tre mål med tre minutter igjen å spille?

LEDER: Tilfeldigheter spiller inn. Også i fotball.

Stadionuret er i det 87. spilleminutt. Odd leder 4–1. Borte mot Haugesund. Tre poeng er ikke bare på vei over Haukeli, men har også passert Seljord, Bø og Ulefoss. Så smeller det. Ikke bare én eller to, men tre ganger. Det ender 4–4. Hvordan kan dette skje?

Alle er enige om at dette ikke kan skje. At det ikke er godt nok. Etter kampen freste Espen Ruud. Han mente de ikke jobbet godt nok. Mushaga Bakenga omtalte kollapsen som «det som på fotballspråket heter hjerneblødning». «Utilgivelig,» mente Odd-trener Jan Frode Nornes.

Men hva var det som skjedde? På 4–1 avanserer Vebjørn Hoff med ballen framover i banen i det han blir stoppet. Etter alt å dømme på en måte som, i åtte av ti andre tilfeller, hadde ført til frispark. I stedet overtar FKH, og ballen ender hos Alexander Ammitzbøll, som fyrer av. Ballen går i panna på Joshua Kitolano, endrer retning og setter Sondre Rossbach helt ut av spill. Selvmål og 2–4.

3–4 kommer etter at Ibrahima Koné stanger inn et innlegg fra Alexander Stølås. Vebjørn Hoff er midtstopper og er svært passiv. Koné får meget romslige arbeidsforhold. At Hoff befant seg på midtstopperplass er ikke spesielt vanlig. Dette skjer etter at Steffen Hagen har måttet forlate banen. Midtstopperbautaen som «alltid» er der og som renser unna det aller meste. Hadde Koné kommet like enkelt til det med Hagen på banen? Sannsynligvis ikke.

To minutter før Haugesunds første redusering ble høyreiste Robin Simovic byttet av banen. Det blir spekulasjoner, men det har ikke vært uvanlig for Odd de siste årene å flytte spissen ned for å trygge en seier. Når du leder med tre mål er ikke dette bare unødvendig, men også en bedrøvelig defensiv tilnærming – nært beslektet med «drøye tiden ved cornerflagget»-grepet. Likevel: Det er vrient å se for seg at Koné hadde kommet så enkelt til det dersom Nornes hadde plassert mer luftstyrke bakerst i sluttminuttene.

Haugesunds fjerde mål er det ikke noe å gjøre med. Det er en kanonkule fra Ammitzbøll. Dermed ender det 4–4. Etter en rad tilfeldigheter.

For dårlig? Åpenbart. Samtidig er det betimelig å påpeke at det ikke hadde vært noe å si på dersom FKH hadde ledet med god margin til pause. Odd var alt annet gode, og særlig ikke i åpningen, som var skrekkelig for Odd. To kjappe mål før pause snur alt og effektiviteten er det ikke noe å si på. Selvsagt skal man ha med seg tre poeng når man leder med tre mål tre minutter før full tid, men når alt kommer til alt er ikke resultatet veldig urettferdig, sett hen til spill og sjanser.

Like fullt: Selv om tilfeldigheter kan påvirke et kamputfall er denne kampen en påminnelse om at kynisme i sluttminuttene kan være en solid bidragsyter til flere poeng. Det går an å ta med seg.