BALANSEGANG: Jeg forstår godt ønsket for åpenhet rundt EOS-utvalgets konklusjoner. Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er krevende, skriver Frank Bakke-Jensen. På bildet: Frode Berg (til høyre) ankommer EOS-utvalget i november 2019, og blir tatt imot av utvalgsleder Svein Grønnern. Foto: NTB

Hvorfor hemmelighold om Frode Berg-saken er nødvendig

Varden skriver på lederplass 27. februar at det er ubegripelig at EOS-utvalgets rapport om Frode Berg-saken er gradert og dermed unntatt offentlighet. Det er en forståelig reaksjon.

I et demokrati som vårt er det stor forventning til åpenhet. Hemmelighold blir tolket som om man har noe å skjule. Det er en krevende situasjon å stå i for Etterretningstjenesten. Ofte vil det faktisk være mer bekvemt å velge åpenhet, framfor ikke å kunne bekrefte eller avkrefte opplysninger i det offentlige ordskiftet. Det er imidlertid en valgmulighet de hemmelige tjenester ikke har.

Det er helt avgjørende for etterretningstjenestens virksomhet å beskytte kilder, kapasiteter og metoder, og derfor er det en del ting vi ikke kan si noe om offentlig. Dersom informasjon om kilder, metoder og kapasiteter kommer på avveie ville det være svært enkelt for en motpart å finne mottiltak. Det ville gjort vår etterretning langt mindre effektiv og gitt beslutningstakerne mindre og svakere informasjon.

Dersom informasjon om kilder, kapasiteter og metoder kommer på avveie kan dette i mange sammenhenger også sette liv i fare. Det er bakgrunnen for at norske myndigheter aldri verken bekrefter etter avkrefter hvem som arbeider for eller har oppdrag for E-tjenesten. Det har vi heller ikke gjort i saken om Frode Berg. Derfor er også EOS-utvalgets konklusjoner unntatt offentlighet.

Jeg forstår godt ønsket for åpenhet rundt EOS-utvalgets konklusjoner. Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er krevende. Vi er på den ene siden helt avhengig av å holde etatens virksomhet hemmelig og på den annen side at befolkningen har tillit til at de hemmelige tjenestene opererer innenfor de rammer som er gitt og at det er demokratisk kontroll med virksomheten.

Norge har søkt å balansere disse hensynene gjennom Stortingets eget EOS-utvalg. Ordningen med et uavhengig utvalg gjør at Stortinget kan være sikre på at tjenestene blir kontrollert og fulgt opp. Utvalget har innsyn i de hemmelige aktivitetene og arkivene til Etterretningstjenesten, som allmennheten ikke kan ha innsyn i. Tilliten til at tjenesten utøver sin aktivitet innenfor de legale rammer som er gitt, må befolkningen derfor basere på EOS-utvalgets innsyn og deres vurderinger.

Det er positivt at EOS-utvalget på eget initiativ har gjennomført en undersøkelse om Frode Berg-saken. Oppfølgingen av utvalgets rapport er det nå opp til Stortinget å foreta. Generelt er det slik at dersom EOS-utvalget har kritikk i en sak, vil den bli fulgt nøye opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)

BALANSEGANG: Jeg forstår godt ønsket for åpenhet rundt EOS-utvalgets konklusjoner. Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er krevende, skriver Frank Bakke-Jensen. På bildet: Frode Berg (til høyre) ankommer EOS-utvalget i november 2019, og blir tatt imot av utvalgsleder Svein Grønnern. Foto: Berit Roald/NTB