Hvorfor skal det være nødvendig å ha «retningslinjer» som sikrer at politikere ikke skal tjene for mye?

LEDER: Det er mulig for en fylkesvaraordfører å selv si at det blir for mye.

«Stortinget satte i vår ned et utvalg som skal se på prinsipper for godtgjøringer til folkevalgte. Jeg mener behovet for klarere retningslinjer og anbefalinger på dette området er viktig, slik at vi forholder oss etter de samme reglene når vi er politisk valgte,» skriver fylkesvaraordfører Sven Tore Løkslid (Ap) i et innlegg her i avisen.

Han har vært i hardt vær den siste tiden. Ikke fordi han har tatt til orde for å legge ned en skole, bygge et kontroversielt bygg eller spare litt på asfalten i Vest-Telemark. Han er i trøbbel fordi inntekten fra vervene er for høy.

Han sier at «det er ingen tvil om at den praksis som er etablert når vi har ulike verv og roller, som er betalte verv, må gjennomgås». Han beklager at han fremmet et forslag som han selv nøt godt av «i rollen som leder av et utvalg fikk innspill, anbefalinger og forslag som var av prinsipiell karakter fra fylkesrådmannen» og mener at han ikke burde fremmet forslaget. «Det er lett å se nå i ettertid,» skriver han. Han skriver om hvor mye han jobber og hvor sent han er hjemme noen dager, men er nå klar for «å ta det videre i de fora jeg har fått velgernes tillit til å gjøre en jobb» og peker på at «det må på plass gode og felles retningslinjer, hvor også kravet til rimelighet er et viktig kriterium». Han mener også at «det er en god praksis at godtgjøringsreglementet blir vedtatt av det gamle fylkestinget, bystyret eller kommunestyret» slik at dette blir gjennomgått med jevne mellomrom.

Vi velger våre tillitsvalgte fordi vi tror at det er disse som er best egnet til å ta valg for oss. Vi velger politikere fordi de skal representere oss. De blir valgt fordi de har klare meninger om hvilken vei samfunnet skal gå og hvilke løsninger som er de beste. De har enda klarere meninger om hvorfor andre politikere tar feil.

Derfor er det så himmelropende forbausende at ansvarsfraskrivelsen antar komiske proporsjoner når det avdekkes at det blir vel mye i lønningsposen. Hvis man trenger Stortingets hjelp for at lokalpolitikere ikke skal rake inn for mye penger, er det fare på ferde. Det er alltid greit med retningslinjer, men bør det være nødvendig å ha «retningslinjer» som sikrer at politikere ikke skal tjene for mye? Må det vedtas at det skal være rimelig, og ikke i overkant? Hvorfor må noen andre si stopp?

Ingen mener at politikere skal gå for lut og kaldt vann. De skal selvsagt ha godtgjøring, og nivåene er åpenbart mulig å diskutere. Det er imidlertid egnet til å forundre mange at de trenger hjelp til å håndtere dette når de har svaret på så mye annet.

Så vanskelig er ikke dette.