Foto: NTB Scanpix

«Hvorfor skal noen streker på kartet lage så store forskjeller på strømprisene?»

Strømpriser, private helsetjenester og flyktninger er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Forskjells-Norge?

I dag er Norge delt opp i fem strømregioner, to nord for Dovre og tre sør for Dovre. Det høres jo greit ut. Men skal vi finne oss i at de to regionene nord for Dovre bare betaler ca. 1/10 av det vi gjør for strømmen?

Og i tillegg betaler ikke Nordland, Troms og Finnmark moms for strømmen de bruker!

Dersom vi ikke har et strømnett som kan transportere strøm fra nord til sør i Norge, bør Staten sette i gang med dette arbeidet omgående. De klarte å sende strøm både til England og til kontinentet, så de burde vel klare å få strøm nedover til de tre regionene sør for Dovre også.

Og klarer de ikke å få gjort noe med dette i nær framtid, så får de heller gjøre en utjevning ved hjelp av penger: Betale mer penger i strømstøtte til de tre regionene sør for Dovre. Dette kan de i alle fall klare å få til i løpet av forholdsvis kort tid. De bruker jo et system i dag med støtte til strømregninga.

Hvorfor skal noen streker på kartet lage så store forskjeller på strømprisene? Det er dypt urettferdig og med dagens (og framtidens) strømpriser er det viktig at dette blir rettet opp så snart som mulig.

Dagens situasjon harmonerer dårlig med Støre-/Vedum-regjeringens løfter om å få ned forskjellene og mottoet «Nå er det vanlige folks tur!».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det bor mange «vanlige folk» i de tre regionene sør for Dovre er også.

Sverre Follaug

Sykehuset og private helsetjenester

I Hallo Varden torsdag, skriver sykehusdirektør Tom Helge Rønning at fritt behandlingsvalg har vært en stor belastning for sykehuset. Samtidig sier han at det er få pasienter som behandles i ordningen og at det i liten eller ingen grad har bidratt til kortere ventetider.

Nei, ventetider er resultatet av kapasitet og den må sykehuset selv sørge for. I 2020 gikk driften ved Sykehuset Telemark med 43 millioner kroner i overskudd. Dette kunne vært brukt slik Rønning argumenterer for.

Ifølge Rønning har Helfo fakturert sykehuset for 47,8 millioner kroner i 2021. Er dette bare for fritt behandlingsvalg, eller er det andre tjenester også?

47,8 millioner er 1,2 prosent av omsetningen og vi vet ikke hva kostnadene, eller ventetidene, hadde vært uten fritt behandlingsvalg. Det vi vet, er at det er legene som henviser, og derfor bør sammenlikne ventetider slik at pasienten slipper å vente lengre enn nødvendig. En kan ikke vente at pasienten selv skal holde rede på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alle, også sykehusdirektøren mener private helsetjenester er et godt supplement og gir pasienter større muligheter til å velge behandlingssted, men der stopper hensynet til pasientene.

Ole Røed (V)

Flyktninger

Det er alvorlig å være flyktning. I flyktningleirene fryser barn i hjel i vinterkulda. Det skrev ei ung jente i bladet til Redd Barna. Dette er veldig alvorlig. En del har det vanskelig i Norge, men jeg tror at de fleste flyktningene har det verre. Strekk ut en hånd til flyktningene som lider. Det er ille at barn fryser i hjel. Har vi ikke plikt til å hjelpe? Jeg bare spør.

Jan-Helge Aarhus, Skien

Hallo Jon Ingebretsen!

Ser at du i denne spalten etterlyser engasjement fra MDG for verna vassdrag. Da lurer jeg litt på hvor du har vært den siste måneden. MDG har reagert tydelig og tidlig i denne saken. Blant annet var Rasmus Hansson første politiker til å imøtegå forslaget fra Terje Lien Aasland på Dagsnytt 18 den 4. januar. For øvrig er det nok slik at du har langt lettere for å nå gjennom i avisspaltene enn undertegnede. Jeg sendte en ytring om vassdragsvern til TA 6. januar og har fremdeles ikke fått komme på trykk.

Benedikte Nes, lokallagsleder MDG Vest-Telemark

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Rundspørring om fylkeskommunen og statsforvalteren

Rundspørringer har avdekket en sterk motstand mot de nye fylkeskommunene. Det påstås at det er et sterkt ønske blant befolkningen om å splitte fylkeskommunene igjen. Og da lurer jeg på hva de er imot, og hva er de for? Hva vet de om disse organisasjonene. Fylkeskommunen og statsforvalteren? Hvilke funksjoner har de. Ikke lett å få et utfyllende svar hvis vi spør «mannen i gata». Når var siste gang du hadde kontakt med og tok i bruk deres funksjoner eller tjenester? Hvorfor er det så viktig å ha disse institusjonene rett rundt hjørnet?

Engang bodde jeg i New York. Rett som det var ble jeg fortalt at «New York har alt». Man kan gå til konserter, skuespill, museer etc., mm. Når jeg stilte det retoriske spørsmålet «når så du sist et teaterstykke eller var på konsert?» var svaret var nesten alltid «aldri».

Det samme svaret får jeg når jeg spør noen om når de sist besøkte en av avdelingene til fylkeskommunen eller statsforvalteren. Og det er nesten uten unntak, «aldri»! Og da er det jeg undrer, hvorfor er det så viktig å ha disse kontorene, som vi aldri besøker, i den umiddelbare nærhet?

Jeg har forståelse for at de ansatte er bekymret for sine jobber. På den annen side, disse institusjonene skal vel ikke være sysselsettings tiltak? Formålet må være å bygge sterke og faglig robuste organisasjoner med nødvendig kompetanse, som kan tjene befolkningen faglig og effektivt.

Ved å splitte opp fylkene til de små enhetene som de var før sammenslåingen, vil den faglige styrken som er nødvendig for å overta nye oppgaver, bli redusert, og fylkene vil fortsette å pusle med diverse små-oppgaver. Vi har sett hvordan det gikk med sykehusene. Og fylkesveiene er en tragedie. Trenger vi flere tragedier? Er det ønskelig, så splitt fylkene opp! Så kan de større og tyngre oppgavene fortsatt bli tatt på sentralt forvaltningsnivå.

Finn E