«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær», sier vi gjerne. For vær har vi liksom alltid hatt mye av i Norge. Om det er regn, snø eller kulde – i Norge er det visst bare pyser som klager på været. Satt på spissen kan vi kanskje si at den tøffe værholdningen til nordmenn har stått litt i veien for at vi som samfunn har erkjent at været er i ferd med å forandre seg og bli mer ekstremt, og at det skyldes klimaendringer?

I en ny undersøkelse Opinion har utført på vegne av Røde Kors, er 64 prosent nå bekymret for at det blir mer ekstremvær. Det er en økning siden 2020, da sa 56 prosent det samme. Den samme undersøkelsen viser at et stort flertall dessuten merker mer til ekstremvær, både i Norge og ute i verden. Noe er i ferd med å skje. Klimakrisen preger allerede vår lokale beredskap her til lands. Klimakrisen har tatt liv også her i Norge.

Naturen forandrer seg i et tempo vi ikke har opplevd før. Årstidene oppfører seg annerledes. Områder som vi før har ansett som sikre, vil ikke nødvendigvis lenger være det. Skred, men også ras og andre uforutsette naturhendelser, inntreffer på steder og til tidspunkter vi ikke har vært vant med. Også her i Telemark må vi forberede oss.

Klima- og beredskapsrapporten «Norges klima 2071-2100» fra Røde Kors, Norsk Klimaservicesenter, NVE og Meteorologisk institutt viser hva vi har i vente de neste tiårene: Kraftig nedbør og overvann, tørke og skogbrann, snøskred, jord- og flomskred, kvikkleireskred og havnivåstigning med fare for stormflo.

Alt dette krever lokal beredskap overalt der folk bor. Det betyr både riktig kompetanse og responstid for å redde liv, og tilstrekkelig og fungerende kommunikasjon i forkant av og under farlige hendelser. Det er også helt avgjørende med mange nok redningsmannskaper til både å redde liv og å sikre kritiske samfunnsfunksjoner når nabolaget rammes av en katastrofe. For å få til det, er frivillig innsats helt avgjørende.

Frivillige sørger for evakuering, vann og krisehjelp når flom raserer hus, når skogbranner truer både jordbruk og hjem, og når hetebølger og langvarige tørkeperioder gjør tilværelsen nesten ulevelig for folk.

Vi kan ikke lenger snakke om klimakrisen som noe som er begrenset til hendelser i land langt borte. Konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene er stadig tydeligere og mer voldsomme både i land langt borte, og helt nær oss.

I Telemark Røde Kors har frivillige lenge vært i beredskap i forhold til økt flomfare, skogbranner og bortfall av livsviktig samband. I vårt fylke må vi tenke på alle scenarier ved et endret klima. Fylket vårt strekker seg fra kyst til høyfjell, fra dype daler og lumske vassdrag. Det gjør noe med hvordan vi tenker beredskap.

I disse dager er vi i Telemark Røde Kors i dialog med fylkets kommuner for å lage nye beredskapsavtaler. Hver eneste kommune har ulike behov og lokalforeningene forhandler frem ulike avtaler basert på hva hver kommune trenger av hjelp fra de frivillige korpsene.

I mindre kommuner er det mindre ressurser og den kommunale beredskapen er mer avhengig av frivillig innsats. I større byer, vil profesjonelle være i førstelinjen på en helt annen måte enn i for eksempel Drangedal.

Som en frivillig beredskapsorganisasjon må vi tilpasse oss den nye virkeligheten og lage planer ut fra ekstreme scenarier.

Om dammen i Møsvatn brister som følge av klimaskapte ekstremværsituasjoner, vil konsekvensene være store for alle kommuner og tettsteder nedover Telemark-vassdraget.

Det er ikke tvil om at fokuset må økes på to områder i tiden fremover: klima og sikkerhet.

Klimainnsatsen vil kreve noe av oss alle sammen. Vi må klare to ting: Vi må både kutte klimagassutslipp, over halvparten innen 2030, og vi må tilpasse oss. Som samfunn er det viktig at vi har en åpen debatt om hvilke endringer som må skje på kort og lang sikt, det er en samtale vi også må ha i vårt eget lokalsamfunn. Vi står oppe i en enorm utfordring som krever erkjennelse og handling.

Dette er noe annet enn slik det alltid har vært, og vi trenger mer enn bare riktige klær.