I 2020 gikk vedtok bispedømmerådet i Agder og Telemark at de skulle gå bort fra å be om opplysninger i om samlivsform ved nyansettelser. Denne uka vedtok et knapt flertall (5–4) i Agder bispedømmeråd at det skal være lik praksis ved tilsettinger, men bare i spørsmål som «ikke har læremessig karakter».

– Det skjedde som jeg fryktet. Flertallet mente det var mer eller mindre et maktovergrep mot lokale menigheter at de ikke skal få lov til å spørre om en søker lever i et homofilt forhold. Vi vil heller si at du utøver yrket ditt bedre om du er i et forhold som du har det godt i og trives i, sier nestleder Terje Damman (Åpen folkekirke) til Fædrelandsvennen.

Biskop Stein Reinertsen, på sin side, mener at «det er ikke snakk om noen omkamp»:

– Det er ingen endring i praksisen i Agder og Telemark, der ligger vedtaket om ikke å spørre om samlivsform ved lag. I vedtaket sier vi ja til et felles regelverk for Den norske kirke ved ansettelser, i spørsmål som ikke har læremessig karakter, sier biskopen til Fædrelandsvennen.

Til tross for at kalenderen nå viser 2023 kan bispedømmet, med loven i hånd, diskriminere – ved at man benytter seg av et unntak som finnes i likestillings- og diskrimineringsloven. Fram til 2020 var det kun bispedømmene i Agder og Telemark, Stavanger og Møre som brukte denne bestemmelsen.

Nå er det kun Stavanger, som nylig gikk inn for å videreføre dagens praksis, etter at bispedømmeleder Liv Heidrun Skaar Heskestad, brukte sin dobbeltstemme for å sikre flertall til de konservative, ifølge Stavanger Aftenblad.

Biskopen i Stavanger tok hentet formuleringer fra øverste hylle i etterkant av vedtaket:

– Det er min overbevisning at de som kjemper imot at likekjønnede skal ha samme rett til stillinger i bispedømmet, er på kollisjonskurs med Guds frigjørende vilje. Jeg tenker at dette er noe som historien kan komme til å dømme oss for. Så alvorlig synes jeg det er. Nå har jeg sagt det, sa Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy.

Nå frykter altså den mer liberale fløyen i Agder og Telemark at bispedømmet, med biskopen i spissen, at det gjøres forsøk på å reversere vedtaket fra 2020.

Men: Denne saken handler, etter mitt skjønn, ikke om å være «liberal» eller «konservativ». Den handler heller ikke om spørsmål av «læremessig karakter».

Den handler først og fremst om menneskesyn.

For: For meg er det helt og fullstendig uforståelig at en arbeidsgiver kan mene at en person er uskikket til å ha en stilling fordi han eller hun er glad i en annen person.

Det er også minst like ubegripelig at vi har et lovverk som åpner for at man kan diskriminere folk fra en jobb basert på hvem de deler postkasse med.

På et tidspunkt i historien var det en del som mente at kvinner ikke kunne være prester. Fordi de var kvinner.

Det er fristende å si at jeg ikke blir sint. Bare veldig, veldig skuffet. Men jeg blir godt irritert. Jeg må si det.

For hvor er toleransen? Hvor er nestekjærligheten? Hvor er medmenneskeligheten? Hvor er rausheten?

Hvilken skjebne det må være å være kristen, teologisk interessert og ha et brennende ønske om å jobbe med det du holder aller høyest, men som du blir nektet å gjøre fordi du elsker den du elsker.

Det er lett å forstå at man da blir stående igjen med tro og håp om at verden skal komme videre, men også at vi har påfallende lite av det som skal være det største. Altså kjærligheten.

Kan hende det ikke er så mange rom i «min Fars hus» som enkelte vil ha det til.

Jeg har problemer med å forstå at vi alle er skapt og ønsket av Gud og at vår verdi er uendelig og lik dersom ikke alle har de samme mulighetene. For meg kollapser fullstendig logikken om vi ikke skal rangere hverandre dersom noen utelukkes fordi de har et samliv med et annet menneske.

I stedet for å forsøke å formulere seg bort fra faktum, som altså er at det ikke bare er skepsis, men direkte motstand, til å inkludere alle i det kristne fellesskapet, er det på tide at kirken begynner å gå foran.

For raushet. For inkludering. For toleranse. For nestekjærlighet.

Det er ikke til å forstå at kirken finner seg i å bli slept inn i framtida etter håret. Stavanger-biskop Ådnøy har helt rett. Det er mulig å havne på feil side av historien.

Agder og Telemark bispedømme er dessverre i ferd med å gjøre det. Ved å ikke ta et klart og tydelig standpunkt som ikke bare er moderne og framtidsrettet, men som også tåler tidens tann.

Det er bare sørgelig.

God helg, Telemark!