For hun hadde «en melding til han Jonas»:

– Det er å bli med på å øke ytelsene og vrake den feilslåtte arbeidslinja.

Bergstø mener at «arbeid og aktivitet er bra, det, men den såkalte arbeidslinja er blitt en fattigdomsfelle» og at «i altfor mange år har de største partiene vært mer redd for at noen skal få litt for mye i trygd enn at folk skal leve i fattigdom».

Men først: Hva er denne arbeidslinja egentlig? Begrepet og konseptet oppstod, ifølge OsloMet-stipendiat Hanna Bugge, tidlig på 1990-tallet, og siden «har den norske arbeids- og velferdspolitikken i betydelig grad vært preget av aktiveringsreformer» som «er ment å understøtte arbeidslinjas politiske målsetting om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt», som igjen innebærer «en endring av velferdsytelsene slik at de i større grad stimulerer til arbeid».

Dette, som er en slags bærebjelke i den norske arbeidslivspolitikken, innebærer to ting: For det første skal en stønadsmottaker, «gjennom ulike støttende tiltak, som utdanning, opplæring og arbeidstrening, bli tilført ferdigheter og kompetanse som i det lange løp øker sjansene for å komme i arbeid». Dernest går del to av strategien ut på at «man gjennom såkalte restriktive tiltak sikrer at overgangen fra stønad til arbeid skjer så raskt som mulig ved å gjøre det mer attraktivt å arbeide framfor å motta stønad».

I praksis kan dette være at man får ytelsen redusert dersom man ikke gjennomfører aktivitetskrav. Et eksempel kan være at man mottar dagpenger. Da må man være «reell arbeidssøker». Dette innebærer at du må søke på jobber. Om du ikke gjør det, kan Nav stanse dagpengene.

Dette er politikken SVs leder nå vil vrake, og begrunnelsen er slik:

– Mantraet om at det skal lønne seg å jobbe hjelper lite som begrunnelse for lave ytelser for folk som faktisk ikke kan jobbe. Det gjør ikke sjuke folk friske, det gjør bare sjuke folk fattige. Og om det er slik at det ikke skulle lønne seg å jobbe, er det lønna som er for lav og ikke ytelsene som er for høye. Derfor må vi ha ytelser som er til å leve av, sa Bergstø til landsmøtet.

Det er utvilsomt sider ved arbeidslinja og velferds- og arbeidslivspolitikken som er verdt å diskutere. Men Bergstøs analyse og politiske løsninger framstår ikke bare som reinhekla venstrepopulisme, men også som temmelig lite bærekraftig:

For vi vet også at Norge har verdens høyeste sykefravær, at en tredjedel av statsbudsjettet går til folketrygden og behovet for ytelser fra staten kommer til å øke dramatisk i framtida. Eldrebølgen kommer nå, i fall Bergstø ikke har fått det med seg.

De som er syke blir ikke mindre syke eller mer oppstemt av dette, men dette er jo realiteten. Det er også en del av virkeligheten at politikere ikke bare kan beordre lønningene opp, som Bergstø synes å tro.

Alle vil ha en lønn å leve av, men myndighetene tar grep for å begrense pengebruken. Denne uka skrudde Norges Bank opp styringsrenta. Dette gjør de for å bekjempe den samme inflasjonen som påvirker absolutt alle, men kanskje først og fremst de som har dårligst råd, for melk og brød koster det samme enten man er minstepensjonist eller milliardær.

Dessuten er SVs tankegang om lønnsdannelsen helt på siden og langt utenfor hva som er etablert praksis i Norge; trepartssamarbeidet har som mål å gi arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet best mulige betingelser uten at det går på bekostning av konkurransekraft og bærekraft.

Dette er helt sentralt i den norske modellen.

Å bare jekke opp både ytelser og lønn fra en talerstol, slik SV-lederen argumenterer for, framstår dermed som i overkant enkelt.

Det er imidlertid gode grunner for Bergstø å angripe «den såkalte arbeidslinja». Ifølge Hanna Bugge har «de to aktiveringspolitiske reformstrategiene, nemlig støttende og restriktive tiltak, begge bred støtte i den norske befolkningen».

Dette er gode nyheter, for det innebærer at de aller fleste er uenige med Bergstø. Men ikke alle:

«Synet på restriktive tiltak drives fram av interessemotsetninger og politisk polarisering. Det oppstår en interessemotsetning mellom dem med en svak og utsatt posisjon på arbeidsmarkedet – altså personer som vil har problemer med selvforsørgelse – og dem som ikke befinner seg i en slik situasjon. Det er tydelig at personer som slutter seg til den politiske venstresiden, og de som opplever utfordringer med økonomi og arbeid, motsetter seg restriktive tiltak. De samme faktorene preger i liten grad oppslutningen til støttende tiltak,» skriver Bugge, som har 5000 respondenter i sin undersøkelse.

Bergstø driver, dermed og langt på vei, med det som på utenlandsk kalles «preaching to the choir». Uten at det blir mer riktig av den grunn.

Det er usigelig trist for alle som ramler utenfor arbeidslivet, og jeg er helt enig i at dette er krevende særlig for alle som er eller blir syke. Vi må gjøre alt vi kan for at flest mulig kan bidra i arbeidslivet. Også de som har redusert arbeidsevne eller, på annet vis, krever tilrettelegging.

Samtidig skulle jeg ønske at SV kunne vært litt opptatt av å skape verdiene også, ikke bare fordele dem. Omfordelingspolitikken i Norge er en dundrende suksess, men det må være åpenbart at vi må ha noe å fordele først. Det er helt vesentlig.

Så er det minst like vesentlig at vi opprettholder og videreutvikler legitimiteten til vår samfunnsmodell. Det er helt utopisk, mener jeg, å se for seg at de som er i jobb kommer til å applaudere at de som ikke er i jobb skal ha bedre betingelser enn de som ikke er det. Hvorfor skulle det være slik? Og hvorfor skulle vi sette omfordelingsmodellen i fare ved å omfordele så mye at den står i fare for å miste sitt eksistensgrunnlag?

Det er til å forstå dersom mange i SV synes det blitt vel mye grønt og litt lite rødt i politikken, særlig når Rødt vokser. Sånn sett er det ikke spesielt overraskende at SVs nyvalgte leder går til frontalangrep på Kjell Inge Røkke og fisker i Rødts politiske farvann.

Partiet Rødt har, med åpne øyne og klar kommunikasjon, tatt avstand fra den norske samfunnsmodellen. SV ser ut til å melde seg på i dette selskapet. Det er potensielt bekymringsfullt. Jeg tror imidlertid at velgerne ikke kommer til å belønne SV for en politikk der sentrale prinsipper i det norske samfunnet demonteres.

God helg, Telemark.