Og løsningen er å bygge ut kraftproduksjon og bedre strømnett. «Mer av alt- raskere», er beskjeden fra Energikommisjonen.
Samtidig som vi skjermer natur for unødvendige inngrep. Med dette i mente, går ikke Energikommisjonen inn for verken en ensidig utbygging av nye vassdrag eller en ensidig utbygging storskala vindkraft på land. Men de understreker likevel at vi trenger mer av både vannkraft og vindkraft, på land og til havs, sammen med en offensiv utbygging av solkraft og streng effektivisering av dagens energibruk.
Og jo mindre vi får ut av det ene, desto mer trenger vi av det andre. For Energikommisjonens hovedpoeng er at vi trenger mer kraft og nett, mer av alt – raskere.
For vi er avhengig av strøm fra fornybar energi for å kutte ut bruken av fossil energi. Derfor foreslår kommisjonen at Norge setter et mål for ny produksjon på 40 twh innen 2030. 40 twh tilsvarer mer enn en fjerdedel av dagens kraftproduksjon. Dagens produksjon har vi bygget ut i løpet av 100 år. 40 twh på syv år er mye, og det er raskt. Men det er helt nødvendig. Energikommisjonen anbefaler dessuten et strengt mål om å frigjøre 20 twh gjennom energieffektivisering.
Energikommisjonen er like tydelig på konsekvensene av ikke å lykkes med dette: At klimamålene ryker og vi durer fram med klimagassutslipp i en verden i krise, eller at vi må leve i en vedvarende anstrengt kraftsituasjon, med skyhøye strømpriser og stort importbehov.
60 twh til grønn omstilling av oljeøkonomien de neste syv årene kan høres mye ut. Men da må vi ha i bakhodet at vi i dagens økonomi henter ut mer enn 2000 twh fossil energi fra olje og gass, hvert eneste år. 2308 twh i 2021. 60 twh på syv år tilsvarer 8,6 twh fornybar kraft i året. Spredd jevnt utover enøk-tiltak, vannkraft, vindkraft på land, solkraft og havvind, utgjør det til sammen under fire promille av mengden fossil energi vi hentet ut i 2021.
Det er det verdt. Det er verdt det fordi vi må kutte utslipp av klimagasser av hensyn til mennesker, dyr, natur og miljø. Og det er verdt det, fordi alternativet til grønn omstilling er at norsk industri blir stående igjen som det siste fossile Kodak-kameraet i et marked som straffer fossile utslipp.
Og det er spesielt viktig for oss i Telemark. Ingen andre fylker i landet har større utslipp av klimagasser fra industri, enn oss. Men så er det heller ingen steder i landet der prosessindustrien spiller en større rolle for arbeidsplasser og verdiskaping. Vår industri produserer samfunnets byggesteiner, og spiller en viktig rolle både for landet, og i det internasjonale markedet. Den må få omstille seg og få forbli i Telemark.
Når alternativet er klimakrise og arbeidsløshet, da er det verdt å lytte til Energikommisjonen, og flytte fire promille av den årlige olje- og gassproduksjonen over til fornybar energi.