De føler rett og slett at de er på B-laget.

Det er disse yrkesgruppene som jobber tettest på elevene som trenger ekstra oppfølging og i mange tilfeller er det de som tilbringer mest tid med barnet/ungdommen i skoletiden.

Allikevel er det slik at denne yrkesgruppen ofte ikke får bli med i samarbeidsmøter med lærere eller andre instanser. Bare halvparten opplyser at de har ukentlige møter med læreren i klassen de er i, og 71 prosent opplyser at de 2-3 ganger i året eller mindre får planlegge i felleskap med skoleledelsen hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre på skolen.

For å skape et godt klima og finne de beste løsningene for elevene er det viktig å ha tid og arenaer å samarbeide på.

De beste løsningene for både for ansatte og elever finner vi når hele laget drar lasset sammen. Det er på tide at samarbeidstid for alle blir pålagt og at den blir en del av stillingsprosenten til den ansatte.

Kompetanseheving skorter det også på til tross for at elevgruppen som assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og miljøarbeidere jobber med sliter med både mobbing og skolevegring, har psykiske vansker, har det tøft hjemme eller har utagerende og truende adferd.

Kun 13 prosent av skolemiljøansatte deltok i felles kompetanseheving med læreren. Noe av grunnen til det opplyser skoleeiere er at kompetansehevingen blant andre ansatte ikke er satt i system slik det er for lærere og at det blir et problem å sette inn vikar. Både på grunn av økonomi, men også at det er vanskelig med vikar for enkelte av elevene.

I år satt Regjeringen av 1,6 milliard til kompetanseheving av til lærere. Det er på tide at også andre viktige ansatte i laget rundt barnet og ungdommen også får en bit av denne kaka. Her må staten på banen og dekke kompetanseheving til hele laget i skolene.

Til tross for at denne rapporten viser ganske nedslående tall, føler heldigvis disse yrkesgruppene selv at de gjør en viktig jobb og at de blir verdsatt av både elevene de følger opp og også av deres foreldre.

Det er flott! Men hele 40 prosent føler at de ikke er en viktig stemme og at skoleledere og lærere ikke anerkjenner kunnskapen deres. Det er ikke greit, og det må endres.

Noe av det barne- og ungdomsarbeideren lærer i utdannelsen sin er samarbeid, hvordan bygge relasjoner, kommunikasjon, utviklingspsykologi, lek, læring og aktiviteter som bidrar til mestring og god selvfølelse.

Oppdraget skolen er satt til strekker seg lengre enn til bare fag, og på mange måter kan man si at skolen har fått en stor oppdragende rolle, det er ikke lenger bare læreren som er lærer. Det gjelder å bruke de ressursene vi har og benytte hele laget.

Cathrine Vik Grimsgaard

Yrkesseksjonskontakt for kirke, kultur og oppvekst

Fagforbundet Skien-Siljan