Jeg har erfart foreldre til venner av mine barn som må låne penger for å ha råd til å ta med alle guttene i sønnens klasse på Eventyrfabrikken eller i Fritidsparken.

Mange har ikke i nærheten nok plass i leiligheten eller huset til å invitere så mange personer i selskap hjemme.

Ikke plass og ikke god nok økonomi. Verken til å ha bursdag, eller dra i bursdag.

Sånn har det vært i mange år, men det triste er at utviklingen går feil vei.

Varden har de siste ukene hatt flere artikler som setter søkelyset på dette alvorlige temaet. Der viser blant annet fattigdomsforsker Karin Gustavsen til at antallet fattige barn, eller barn som lever i husholdning med «vedvarende lavinntekt» som det heter, har økt med 40 prosent i Grenland siden 2013.

Strømkrise, renteøkning, og økte priser på matvarer og drivstoff vil kunne vippe enda flere ned i fattigdom.

De som blir permittert på grunn av høye strømpriser, enslige forsørgere, trygdede, og barnefamilier med lavinntekt er mest utsatt, sier forskeren.

I hele Telemark er det 4793 barn som lever i fattigdom, viser tall fra Bufdir.

I 2020 var det 3077 barn som levde i fattigdom i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan.

Totalt sett lever 18,1 prosent av barna i Skien i fattige familier.

Røde Kors roper også ALARM, og viser til at på landsbasis lever 115 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Mange barn får ikke nok mat og går sultne både på skolen og på fritidsaktiviteter, skriver organisasjonen.

Dette er alvorlig! Veldig alvorlig! Og det bør få den røde varsellampa til å lyse sterkt i alle kommuner som er berørt.

Hva kan vi gjøre?

I mange kommuner har vi innført «kompenserende tiltak», som det heter. Kontigentkassa, utstyrssentralen, utlån av bursdagsrom på skoler, og gratis ferietilbud er eksempler på det.

Det er bra tiltak for de barna som får disse tilbudene, og de bør forsterkes, men det løser ikke selve kjernen i problemet.

Ifølge Gustavsen er det disse problemstillingene som er de største:

  • Arbeidsmarkedet klarer ikke å ta imot personer som trenger spesiell tilpasning

  • Trygdeytelsene er så lave at de blir det Gustavsen kaller en «fattigdomsfelle» over tid.

  • Boligmarkedet er umulig å komme inn på for dem med dårligst økonomi.

  • Skolesystemet prefererer dem som allerede kommer fra familier med middels og høyere inntekt.

Kommunene kan ta tak i flere av disse punktene og velge å starte nødvendige endringer.

Men mye av dette må vi ha hjelp fra staten til.

Jeg håper vi kan få en oppmerksomhet på dette både lokalt og nasjonalt som fører til noe mer enn det har gjort tidligere.

Her må det et tverrpolitisk krafttak til, for å snu utviklingen,

Vi kan ikke ha det slik i et av verdens beste og rikeste land, at avstanden til de menneskene, familiene og barna som sliter mest, bare blir større og større.

Derfor har undertegnede, i samarbeid med de andre kommunene i Grenland, Midt-Telemark og Notodden, tatt initiativ til et «nettverk mot fattigdom», der forsker Karin Gustavsen bidrar til faglige innspill og råd.

Vi er bare så vidt i gang, men engasjementet og interessen fra de andre kommunene er veldig sterkt og positivt å oppleve.

For alle barn fortjener å få en barndom og en oppvekst som ikke er full av stress, press, bekymringer, mangel på nødvendig mat og utstyr, og sterk opplevelse av utenforskap.

Dette kan føre til kognitive skader og redusert utvikling hos den enkelte, i tillegg til sosiale, atferdsmessig og helsemessige problemer.

Jeg mener bestemt at dette må være vår viktigste sosialpolitiske oppgave framover, sammen.