Man kan ikke effektivisere effektiviseringen, alt har en grense og slik det er nå, så renner det ut sykepleiere i begge ender fordi færre begynner og færre blir i jobben. Hvordan vil arbeidsforholdene bli hvis det effektiviseres mer?
Effektivisering er et ord mange i arbeidslivet frykter fordi dette ofte gir negative konsekvenser på en arbeidsplass. Man kan i verste fall risikere å miste jobben sin, samtidig som det blir krevd enda mer av de arbeidstagerne som er igjen – de må jobbe enda mer med færre arbeidstagere.
Effektiviseringen står i sterk kontrast til dagens rop om flere stillinger, det være seg fra blant annet fengselsansatte, justissektoren, politiet, brannvesen og helsevesenet med alle sine sektorer i både 1.og 2. linjetjenesten.
Ønsket om flere stillinger blir besvart med at det skal spares og at det skal jobbes enda mer, på tross av høyt sykefravær og ulik slitasje på arbeidstagerne og i dette tilfellet sykepleierne.
Det hele kan ende med at disse sier opp og går til stillinger i det private næringsliv. Dermed gir helsevesenet slipp på verdifull kompetanse og kunnskap som skulle kommet pasientene til gode.
Når det gjelder sykepleiere, så sliter tre av fire kommuner med å få tak i disse.
Helsekommisjonens rapport som kom i februar, varsler at helse- og omsorgstjenestene må bruke personellet mer effektivt, noe som betyr at det kan bli enda færre ansatte per pasient. Det er en provokasjon for dem som arbeider i klinikken.
Kommisjonens funn står i kontrast til at ytterligere sykepleiefaglige ressurser betyr flere slitne og utbrente ansatte, som igjen gir sykemeldinger og oppsigelser.
Man kan ikke effektivisere effektiviseringen, alt har en grense og slik det er nå, så renner det ut sykepleiere i begge ender fordi færre begynner og færre blir i jobben. Hvordan vil arbeidsforholdene bli hvis det effektiviseres mer?
Sykepleiere har masse empati og omsorg for pasientene, men når kroppen sier stopp, da blir det sykemeldinger og ofte langtidssykemeldinger.
Helsekommisjonens leder peker på at rapporten foreslår tiltak som innebærer å prioritere, fordele oppgaver bedre og organisere bedre.
Dette er ikke noe nytt, det er jo slik man har arbeidet i flere år ved ulike sektorer i helsevesenet.
Helsekommisjonen mener at løsningen på personellmangelen er å satse på ansatte med kortere utdanningstid. En slik løsning gir ikke nødvendigvis flere unge arbeidstagere, men at det blir en billigere løsning passer nok kommisjonen bra.
Men kort utdanningstid gir dårlig fagkompetanse og dette harmonerer heller ikke med at vi i dag blir eldre og at den medisinske utviklingen er i stor utvikling. Dette krever kompetente arbeidstagere.
Helseministeren ønsker at det ikke skal tas inn ekstravakter, det koster naturligvis, men omsorgssektoren er i dag helt avhengig av disse.
Hvem skal erstatte ansatte som av ulike årsaker er sykemeldte, ofte også grunnet i utbrenthet? I helsevesenet må man erstatte folk, ikke redusere pasienter!
I realiteten er omsorgssektoren helt prisgitt ekstravaktene når turnusen ikke går opp. Hadde det vært tilstrekkelig med personale, hadde situasjonen vært en annen.
Min konklusjon og forslag til løsninger er følgende:
Øk utdanningskapasiteten for sykepleiere og sørg for at de blir i yrket.
Øk utdanningen innen anestesi, operasjon og intensivsykepleie. Denne utdanningen tar 5-6 år, her må det startes opp med en gang.
Øk og utvid utdanningen for helsearbeidere av ulike slag.
Ha en tilstrekkelig og stor nok bemanning, dette er viktig!
Øk lønnen og gi gode økonomiske betingelser i tillegg til økt lønn (vakttillegg, helligdagstillegg også videre). Dette er et must, nå må det tas grep og ikke prates bort.
Om 25 år vil behovet i helse- og omsorgsektoren være doblet. Vi har ingen tid å miste - vi må sette i gang nå!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no