Tanker uten tømmermenn.

De som kjenner meg vet at jeg de siste årene har unngått folk som ruser seg (drikker alkohol). TV 2 belyser noe av det jeg synes er vanskelig i saken: Hvor mye skal mine utfordringer med alkohol påvirke andres alkoholbruk, i privatlivet eller jobb?

Sist uke droppet jeg flere jobb-arrangementer på grunn av alkoholservering, middag på KORUS-samlingen i Skien og middag på ledersamlingen til NK-TSB ble valgt bort. Neste måned blir det festmiddagen til rusfeltets hovedorganisasjon (Fagrådet) som ryker. Noen tror kanskje dette handler om å være sær. Det bygger jeg nok litt opp under når jeg sier jeg holde meg borte fra folk i rusmiljøet.

Det ikke alle tenker over er at for meg så er den delen av jobben en stor risikosituasjon. Derfor litt klar tale: Jeg får rus-sug av andres alkoholbruk. Står jeg i den fristelsen for mye og for lenge vil det ende med tilbakefall.

Tidligere har jeg gitt meg selv tre til fem år levetid om jeg får tilbakefall, nå tror jeg kanskje tre til fem måneder er rett. Jeg har av ulike grunner en svært dårlig prognose ved tilbakefall nå. Derfor tør jeg ikke være i situasjoner som gjør meg tørst!

Noen forteller at det drikkes lite og at min opplevelse av andres alkoholbruk er feil. Derfor har jeg lyst å gjøre en sammenligning: Jeg har vært røykfri i seks uker, jeg kan ikke være med folk som røyker. Jeg må ha avstand til røykere, jeg er for sårbar til å stå i fristelsen.

Kollegaers forventningspromille, og alkoholens mange ritualer blir dessverre for fristende.

Det er liten sammenheng mellom din faktiske promille og hva din promille faktisk gjør med meg. Jeg tåler stort sett godt å stå i det selvvalgte utenforskapet mitt, men det er synd at rusfeltet med lang tradisjon for ansettelse og inkludering av folk med egenerfaring (erfaringskonsulenter) ikke vil og kan skape møteplasser som inkluderer alle. For det er vilje det står på.

Kanskje vi trenger mer etisk refleksjon i rusfeltet: Er noen ansattes rett til å drikke på et jobbarrangement større enn andres rett til et trygt arbeidsmiljø? Er noen ansattes rett til å drikke viktigere enn andre ansattes rett til å bli inkludert?

Hva om Per, Lise eller Tommy tar den ølen som fører til overdose, tilbakefall til alkohol og tidlig død. Kan vi da si at arbeidsgiver har tilrettelagt for et trygt inkluderende arbeidsmiljø for alle?

Og seriøst, om det drikkes så lite, er den ølen eller det vinglasset så viktig?

Dette innlegget ble først publisert på Tommy Sjåfells facebook-side. Det er gjengitt i Varden med hans tilltatelse.