Høyre lover å innføre karakterbasert opptak til videregående skole i Telemark. Men er det mer konkurranse i skolen vi trenger? Skal vi øke prestasjonsjaget for ungdommen, eller heller jobbe for at flest mulig kommer seg igjennom skolen?

Denne uka er det skolestart. Spenningen sitrer. Noen gleder seg, andre gruer seg. Se for deg at du som tenåring skal starte opp igjen etter sommerferien. Skuffet, fordi du i løpet av ferien fikk beskjed om at du tapte konkurransen om skoleplassen din. Du må starte på nytt.

Videregående opplæring er en av de fremste bærebjelkene i samfunnet. Hvordan vi organiserer opptak til den videregående opplæringen i Telemark, er derfor et stort og viktig politisk spørsmål.

Og det er et spørsmål med to klare alternativer.

Det første er nærskoleprinsippet, der ungdommen er sikret å komme inn på det nærmeste tilbudet de ønsker å gå. Det betyr at om du ønsker å gå studiespesialiserende, landbruk, helse eller bygg, så er du sikret en plass på den nærmeste skolen som tilbyr dette. Du slipper å miste skoleplassen i løpet av sommerferien, og du vet at du har et sted å fullføre skolegangen når du først har begynt. Men det er et fritt valg for ungdom hva de selv ønsker å gå og hva de ønsker å bli. På denne måten kan videregående opplæring organiseres som et fellesskap i hele fylket, der skolene utfyller hverandre, der ledelse og administrasjon kan samarbeide om best mulig skoletilbud for alle i hele Telemark.

Det andre alternativet er karakterbasert opptak, eller det høyresiden kaller «fritt skolevalg». Dette betyr en konkurranse om skoleplassen basert på karakterer. Dersom du har best karakterer, kan du velge helt fritt mellom alle skoler og linjer i fylket. Der det er flere søkere enn plasser, så er det de med best karakterer som får plass. Samtidig blir skolene konkurrenter seg imellom, fordi de konkurrerer om elevene.

Å tape konkurransen er alvorlig for ungdom som mister skoleplass. Da må de flytte eller begynne på nytt med noe annet.

SV er derfor tydelig på at vi ønsker nærskoleprinsippet i Telemark. Dette hadde vi før vi ble slått sammen med Vestfold, og det bør vi fortsette med. Det er fordi det gir ungdom trygghet fra et skoleår til det neste, og det gir mulighet til å planlegge undervisningsmiljø over lengre tid, også der det bor få folk.

Høyre lover derimot å innføre karakterbasert opptak, eller «fritt skolevalg» i Telemark. De sier samtidig at de har som mål at 9 av 10 elever skal fullføre opplæring i løpet av rettighetsperioden på fem år. For det første er det absurd å ha som mål at 1 av 10 elever ikke skal fullføre. For det andre er det langt ifra sikkert at konkurranse om skoleplassen en god vei til målet.

For før fylkessammenslåingen hadde Vestfold et rent karakterbasert opptak og Telemark brukte nærskoleprinsippet. Andelen elever som sluttet på skolen i løpet av rettighetsperioden, har vært vedvarende høyere i Vestfold enn i Telemark, helt tilbake til 2012.

Forskjellene er spesielt store innen yrkesfag.

Frafallet i yrkesfag i Vestfold var i perioden fra 2012 til 2022 på 23,6 prosent i snitt.  Tre prosentpoeng større enn Telemark. Og hvert år har Vestfold hatt opptil fire prosentpoeng høyere frafall med karakterbasert opptak i yrkesfag enn med nærskoleprinsippet i Telemark. Det er mange elever det, som vi risikerer å miste på veien.

Det er mange faktorer som spiller inn på ungdommens mulighet til å gjennomføre skolen. Men det er viktig at vi som fylkeskommune ikke lager eksperimenter som påfører ungdommen en større risiko for å falle ut av skolen. Ungdoms framtid er altfor risikabelt å lage konkurranser utav.

Dersom målet er at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring og samtidig styrke yrkesfagene, så skal vi sørge for trygghet og ikke konkurranse om skoleplassen.