«Vi kan vel gå til Down Town» sa Einar på telefon under korona pandemien. Det han mente var at vi kunne gå fra Borgeåsen hvor han bodde. Å gå tur/retur Down Town var ikke uvanlig for han.
I 2014 skjedde det helt fatale, han tok fatt på å måke snø fra garasjetaket, det endte med et alvorlig fall. Men han kom seg på bena igjen, fordi om fallet hadde ført til litt utfordringer også senere, han var en kriger.
Vinteren 2022 hadde Einar hatt et fall mens det fortsatt var is utenfor døren. Men tidlig vår 2022 var vi på en skogstur hvor han nærmest løp foran meg mens han snakket om saker som omhandlet politikk, livet og svunnen tid. Han kom seg alltid på bena, husker jeg at jeg tenkte, der han i rask gange mente vi burde gå lenger enn vi hadde tenkt. Fallet på isen var som en saga blott.
Einar Idland var alltid positiv, og det var han også i telefonen da jeg pratet med han før jul. Det var ikke i mine tanker da at Einar skulle gå bort i februar 2023.
Jeg leste at hans venn hadde pratet med han i telefon kvelden før Einar døde, da virket det som alt var greit. Det forundrer ikke meg. Typisk Einar å være sterk til siste slutt med troen på at morgendagen kom til å bli bra og bedre.
Det er veldig trist at Einar Idland nå har gått bort. Visdom, hans filosofi og ikke minst hans mange år i musikk lever videre. En markant, engasjert og hjertevarm person har gått bort.
Farvel min gode venn, hvil i fred. Du minnes vil for alltid.