I artikkelen «Her vil Burger King etablere seg – 35 nye arbeidsplasser» i Varden 10. november kommer det fram av teksten at «Bygget er ikke fredet. Verken Riksantikvaren eller fylkeskommunen skal inn i bildet.»

Dette medfører ikke riktighet. Det er korrekt at bygget ikke er fredet, men det regulert til bevaring. En rivning krever dispensasjon.

Vi siterer et leserinnlegg fra Bø blad som er skrevet av beboere og arkitekter i Bø; «Dei gamle husa som det blir sendt rivesøknad på, er del av eit bevaringsverdig kulturmiljø, og kan ikkje rivast utan at dette først er godkjent gjennom reguleringsplan.»

I praksis betyr dette; skal bygget rives, må det lages ny reguleringsplan. Ny reguleringsplan betyr at Fylkeskommune og statsforvalter både kan og skal kommentere saken.

Videre i artikkelen blir det også formulert at «Bygget har ikke spesielle bygningsmessige kvaliteter, eller alder som skulle tilsi at det har stor verneverdi» og «...administrasjonen i kommunen skjønner at dette er en dealbreaker, og at rivningsspørsmålet må avklares i eget vedtak før vi går i gang og bruker en halv million kroner på reguleringsplan...»

Vi vet det ikke er rett frem å være utvikler og vi vet det ikke er rett frem å være saksbehandler i kommunen heller. Dette er posisjoner vi har stor respekt for, og som vi samarbeider med daglig.

Men trenger det å være en dealbreaker hvis bygget ikke blir revet? Er det ikke slik at bygget, og byrommet det er en del av, har en viktig verdi i seg selv. En verdi som en leietaker som Burger King kan dra nytte av?

Det finnes flere gode eksempler på slikt, der Burger King har etablert seg i vernede bygg og fått en positiv verdieffekt av det. Det er bare å se til Bergen, Stavanger, Tromsø, Oslo og flere.

Der har restaurantene blitt integrert i eksisterende bygg på en enkel og smakfull måte. Dette er gode eksempler på å skape en unik opplevelse, i karakteristiske omgivelser. Disse restaurantene er til og med lagt ut med bemerkning på TripAdvisor sine nettsider.

Med erfaring fra eksemplene nevnt ovenfor vil integrere og bevare, eventuelt bygge på i Bøgata 83, være er en løsning som støtter oppunder Bøgata sin særegne identitet. Samtidig som det er en bærekraftig løsning. Hvem vet kanskje det blir en attraksjon for tilreisende så vel som Bøheringer.

Noe alà Pizzafjoset, det er jo nærmest et landemerke i Telemark.

En annen side av saken er at et tiltak der bygget blir bevart er også i tråd med Bø sin sentrumsplan fra 2018, noe som vil gjøre søknadsprosessen kortere og mer forutsigbar.

Noen ganger er utvikling å bevare, noen ganger er utvikling endring og noen ganger er utvikling litt av begge deler. Uansett, så tenker vi at det er viktig og riktig at korrekte opplysninger blir presentert i media. Samt at flere løsningsforslag blir skissert opp på et tidlig stadie, slik at de som skal drive prosessen videre får et bredere grunnlag å basere valgene sine på.

Så regner vi i Telemark arkitektforening med at det endelige resultatet i Bøgata 83 blir det som innbyggerne i Bø, og våre dyktige arkitekt-kollegaer har skrevet: «Vi vil ha god arkitektur og gode byrom som spelar på lag med bevaringsverdige bygninger og bidrar positivt til framtidas gatemiljø».