Under en kamp godt nede i divisjonssystemet opplevde dommer Sindre Lauvdal Larsen (17) marerittet. Etter kampslutt ble han regelrett skjelt ut etter alle kunstens regler av en leder.

Han er nok ikke den første dommeren som får kjenne på spillere eller støtteapparatets vrede.

Jeg spiller sjøl i de «lavere divisjoner», og skal være den første til å innrømme at det kan gå en kule varmt i kampens hete.

Dommerne pleier å si: «Det er lov med en spontan reaksjon, men etter det er det stopp».

Kan vel si at det har blitt noen «spontane reaksjoner» på meg også i løpet av den sesongen her.

For det er noe med oss menn som spiller fotball i de lavere divisjoner, i vårt eget hode er vi fortsatt «jævla gode», selv om sannheten er at det ikke var den «berømte kneskaden» som hindret oss fra å bli proffe.

Fotballen er likevel, selv på et veldig lavt nivå, en trygg arena og et fristed – hvor man kan være litt bølle, få utløp for energi, og konkurrere om de tre poengene, som kan oppleves like gjeve om man spiller toppfotball, eller «bunnfotball».

Fotball er lidenskap, samhold og glede, uansett nivå, og det er selvfølgelig alltid gøyest om man vinner. Noen ganger kan lysten til å vinne, eller skuffelsen over å tape, gå på bekostning av samfunnsnormene vi ellers lever etter.

Det er ikke noen hemmelighet at sjargongen under fotballkamper, både fra sidelinja, og blant spillerne, ikke hadde fått spalteplass i diverse menighetsblader rundt omkring.

Noe må det også være rom for i fotballen, for de fleste klarer å ta hverandre i hånda etterpå, takke for kampen, å gå videre.

Alle gjør feil, særlig oss «proffspillere» i lavere divisjoner, men noen ganger mangler vi selvinnsikten, og da er det ofte dommeren som får så ørene flagrer.

Noe må som sagt være greit, men at en 17 år gammel dommer opplever å ta imot dritt fra en mann i 50-årene i lang tid etter kamp, havner ikke under det som er innafor.

Dommersjefen i Telemark, Marius Lien, sier eksempelet med 17-åringen er det verste i løpet av sesongen.

Mannen i 50-årene er en angrende synder, og han bør få en ny sjanse.

Men Lien sitter med makta til å gi en straff, og her mener jeg han bør reagere kraftig.

Man kan forebygge og informere, det er vel og bra, men skal man få bort det som går langt utenpå «spontane reaksjoner», må det stilles strengere krav til klubbene.

For det er slik i fotball, at man taper som et lag, og vinner som et lag. Dersom laget får straff, hadde kanskje den angrende synderen i 50-årene blitt stoppet av sine lagkamerater, lenge før det gikk over streken.

På den måten kan vi skape en arena som er trygg, også for dommerne.