Debatten om skolevei og søkelys på myke trafikanter er et stadig tilbakevendende tema. Det iverksettes gode tiltak som skal skjerme barn og unge for støy og forurensing og tilby dem en trygg, daglig etappe mellom hjem og skole. I Skien er gjort mye for å sikre skolevei i samarbeidet mellom fylket, kommunen og Trygg Trafikk. Jeg vil likevel kaste en brannfakkel. Det gjelder Gjerpen og innfartsåren, Fylkesvei 32, Siljanveien.
Som de aller fleste er kjent med, går nevnte fylkesvei midt mellom de to skolene; Gjerpen barneskole og Gjerpen Ungdomsskole. Få er vel uenige i at dette er en mildt sagt dårlig løsning. Hovedveien til og fra Skien i nordøst mot Vestfold er en vei i stadig hyppigere bruk. I senere år har også tungtransporten tatt seg kraftig opp. Mange vogntog bruker denne ruta som et billigere alternativ enn E18. (Eller for å unngå vektkontroll på europaveien).
OBJEKTIVT. Det sier seg selv at en slik vei som Gjerpen har måttet leve med i årevis, er en negativ faktor i lokalmiljøet og berører begge skolenes fysiske læringsmiljø. Dundrende vogntog og ulende utrykningskjøretøy bidrar til stress. Dette er vel udiskutabelt. Veien hindrer også en naturlig og fri flyt mellom de to skolene, med idrettsanlegg og naturreservatet Børsesjø på hver sin side av Fylkesvei 32.
MIN ERFARING. På skolen har vi jobbet mye med å tilrettelegge utemiljøet med tanke på opplevelse og undervisning. Men uansett god vilje og ekte samarbeid om miljøtiltak, har vi møtt oss selv i veien. Veien er i veien! Uten å gå for mye i detalj, nevner jeg:
STØYPLAGER. Det er gjort støytiltak, men trafikkstøyen plager elevene på barneskolen og på Den Røde Skolen. Så kan man hevde at en skolegård jo er ganske støyende i seg selv, der barna leker og skrur opp desibel. Men støy avler støy. Og så var det støv og forurensing, da.
TRAFIKKFARE. Tiltak som; senket fartsgrense, fartshump, lomme for buss til skoleskyss eller ekstra lys ved fotgjengerfelt, hindrer ikke fullt ut at farlige situasjoner oppstår ved skolestart/slutt. Elever fra u-skolen med og uten sykkel, krysser veien uten å bruke tunnelen, biler hoper seg opp der bussen skal ha fri adgang. Barneskolen har bussvakter, men klarer ikke å ta unna alle potensielle faremomenter.
RISIKO OG SÅRBARHET. Her kommer jeg til det virkelige alvoret. Det handler om at elever i ulike emosjonelle moduser flykter fra skole og klasserom. Jeg gir meg ikke inn på å årsaksforklare eller traumebeskrive deres motiv for handlingene. Men de hopper over gjerdet og krysser veien, eller stiller seg midt i veien mens bilene passerer. Dette har jeg selv opplevd flere ganger. Andre lærere eller miljøarbeidere kan dokumentere tilsvarende erfaring.
Tenk å stå der midt på fylkesveien og forsøke å geleide et barn i affekt, samtidig som du skal gi tegn til bilistene om å passere rolig. Dette er uverdig, uforsvarlig og ikke minst stigmatiserende.
Det gjelder bare i liten grad elever fra spesialgruppa for elever med autisme. Riktignok har jeg fått satt mine sprinteregenskaper på prøve etter at noen av disse elevene har satt på sprang. Men skrekkepisodene gjelder hovedsakelig elever fra den vanlige skolen, på begge sider av veien. Faktum er uansett at elever stikker av, og fluktruta er gjerne korteste vei, rett over Siljanveien.
WORST CASE. For få år siden skjedde det for første gang. Vi fikk en såkalt PLIVO. Det vil si en «Pågående, Livstruende Voldsepisode». Skolen fikk en anonym bombetrussel. Alarmen går og vi har en strategi for evakuering. Skolen skal tømmes. Kaosangst. Min refleksjon i etterkant er at en potensiell voldelig aktør vil ha en utrolig lett tilgang og fluktrute via den åpne fylkesveien. Skal det evakueres via undergangen og over til den andre skolen? Vil ikke dette være å drive barna rett i en felle?
VINN VINN. Hva om vi tenkte langsiktig, forebyggende og bærekraftig? Legg Siljanveien i tunnel! Tenk hvilke muligheter og gevinster det ville gitt Gjerpen bydel og Skien by. De kvalitetene som Gjerpen allerede har, ville blitt styrket. «Lokket» over fylkesveien ville gitt problemfri tilgang til og fra idrettsanleggene, kirke, gravlund, fugleamfi, Havna og Børsesjø. Samhandlingen mellom de to skoleanleggene ville kunne utvides.
Fellesarealet ville kunne opparbeides av landskapsarkitekt og oppjusteres til et trivelig parkanlegg med lekeområder, grøntanlegg og trær. Fuglesangen ville igjen blitt hørbar og gravfølget ville sluppet å bli avbrutt av sirener fra en eller annen utrykningsbil midt i jordpåkastelsen. Lydsensitive barn fra Den Røde Skolen kunne lagt vekk hørselvernet. Det hadde vært noe det.
Mitt kall er ei å svare. Reguleringsplaner, kostnader, motargumenter og fandens oldemor er ikke mitt anliggende. Men bare så jeg har sagt det ..
«Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv Och sett människor komma och gå»
- Jeg har nærmest bodd ved en fylkesvei i halve mitt liv
Og sett behov for å gjøre noe nå!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no