Man har stoppet trafikk, forstyrret skirenn og gudstjeneste og gjort symbolske aksjoner som ikke har medført noen skade. Og forstyrrende og normbrytende aktivisme kan vi jo mange eksempler på at har vært en viktig del av politiske bevegelser sin evne til å presse frem samfunnsendringer.
Samme helg som Greta Thunberg ble båret bort av politiet i den tyske landsbyen Lützerat, skriver redaktøren i Varden, Tom Erik Thorsen, en raljerende lederartikkel om klimaaktivisme. Han påstår at aksjonene blir villere og villere og dummere og dummere. Og «man skal ha passe tungt for det» om man tror at aksjonene han ramser opp skal endre rådende politikk.
Påstandene om at disse aksjonsformene er «kontraproduktive», «mot sin hensikt» og «ikke bra for saken» finner sjefsredaktøren det ikke bryet verdt å begrunne. Det er ren, men sikkert lønnsom, synsing. Dersom han hadde interessert seg for å sjekke ut hva studier på effekten av slike aksjoner faktisk sier om saken, så hadde det fort blitt litt vanskeligere å synse like høylytt.
Thorsen, risikerer ingenting når han lufter sine meninger om dagens natur- og klimaaktivisme. Men som sjefsredaktør kan han regne med å bli oppfattet som en fornuftig fyr som holder seg oppdatert på aktuelle saker i samfunnet, og slik legitimeres hans posisjon som viktig samfunnsaktør og redaktør. For hva er ellers hensikten med denne artikkelen? Den bidrar ikke med nyansering eller opplysning. Ei heller utfordrer publikum til refleksjon.
Selv om det ikke er et kjennetegn ved god journalistikk, kan Varden tjene på å vise holdninger som resonnerer med flertallet av leserne. Og i tiden etter sosiale mediers inntog er det blitt spesielt viktig å formidle enkle, lettfattelige poeng og å trigge sterke følelsesmessige responser hos mottagerne for å bryte gjennom i medievrimmelen og å engasjere.
Vi i Extinction Rebellion Telemark mener at natur- og klimakrisen er en sak det er verdt å risikere mye for. Derfor nekter vi også å betale politiets forelegg, og tar sakene til retten vel vitende om at vi kommer til å tape i rettssystemet. Samtidig krever klimasaken samtaler som er basert på god informasjon og gir rom for refleksjon. Det dreier seg tross alt om grunnlaget for liv på jorda.
Da er det alvorlig at sjefredaktøren i Varden ikke har satt seg godt nok inn i temaet, at han ikke stiller politikere og andre ledere til ansvar, og ikke mestrer å legge til rette for en samtale som utfordrer og driver samfunnet fremover.
Heldigvis mener han at klimakrisen er reell. - Det er helt udiskutabelt, skriver han. Og fortsetter: «Kommer tiltakene raskt nok? Er de omfattende nok? Forpliktende nok?»
Nei, og det betyr at det ikke er en veldig god ide å kritisere aktivister framfor ansvarlige politikere.
Det er en veldig dårlig idé og direkte kontraproduktivt. Det er mot sin hensikt. Sjefsredaktører som limer seg fast i gammelt tankegods og kaster nedlatende bemerkninger etter folk som bruker tid og krefter for å kjempe for en helt nødvendig kursendring, kan sikkert forvente flere klikk og å bli populære blant meningsfeller.
Men det er ikke bra for saken. Eller noe.
Fatt mot, Telemarkinger! Bli med oss og skape den bevegelsen verden trenger!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no