Jeg hadde sett det før. Har man bodd i Barcelona så vet man hva både lommetyveri og andre metoder for tyveri er. Man vet at veske er ikke ideelt, da bærer man den foran seg. Det verste er å se ut som en turist eller legge fra seg mobilen på et cafebord når man tar en te eller kaffe.

Jeg ble forsøkt ranet, men det eneste jeg hadde var bøker etter forelesning og min høylytte stemme til raneren for å vekke oppmerksomhet. Han puttet kniven i lommen og løp.

I Grenland har jeg både mistet bankkortet på utsiden av bilen på en bensinstasjon og jeg har mistet det ut av lommen ved et treningssenter, da med noen års mellomrom. Sistnevnte fant en av personene som har sitt tilholdssted i en park i Porsgrunn, han fikk sporet opp mitt telefonnummer, slik at jeg fikk det tilbake.

På bensinstasjon leverte en person inn kortet mitt og jeg fikk en melding på Messenger fra en ansatt på bensinstasjon. Det burde ligge der det pleier, i kortholderen. Folk er stort sett ærlige, det er mine opplevelser. Det som overrasket meg, var novemberkvelden i en butikk på Kjørbekk.

Det nærmer seg advent. Denne torsdagen i november har mørket senket seg og det er en halv time igjen til stengetid. Jeg har noen ting på listen min som jeg vil ha kjøpt før dørene stenger. I kurven ligger julegardiner til kjøkken, samt noe annet småtteri som jeg så på min vei da jeg vandret forbi reoler og hyller.

Foran meg i kassen står et yngre par som setter to små lysestaker og et par lys på båndet. Tankene mine vandrer i juleplanlegging og første søndag i advent. De har betalt og hun putter nå sine lysestaker ned i en pose. Hun sier til damen i kassen at varene som nå ligger på båndet kan hun også sende videre. Damen i kassen virker litt forvirret og kanskje lurer hun på om kvinnen er med meg.

Den unge mannen har gått inn igjen og jeg regner med at det er noe han har glemt. Jeg går fremover og skal si til damen i kassen at det er mine varer.

Den lille cross-over vesken min henger igjen i ett eller annet, alt skjer så kjapt der den unge mannens fingre slipper vesken og sier at han lette etter en plastpose.

Jeg ble mer forundret enn forbannet. Det måtte synke inn at dette virkelig skjedde i mitt nærområde, i min trygge hverdag i Grenland. I det folk i matkøer vokser, «ny» fattigdom sprer seg og på samme tid er vi i måneden hvor det handles mer enn ellers i året, det er realiteten.

Enkelte har stjålet mat fra butikkhyller og mange må klare seg med minimalt av det meste. Det er nok flere grunner og variabler til hvorfor enkelte stjeler i en butikk eller stjeler vesken din. Det er uakseptabelt og straffbart. Men det er også helt klart at Norge med sin rikdom nå gjør folk fattige. I et rikt land burde alle hatt mat på bordet. Desperasjon har mange ansikt.

Priser på det meste er skyhøyt. Antakelig hadde en rimelig flybillett til Spania eller en annen plass gjort julegavehandelen billigere totalt hvis man har mange gaver å kjøpe. Det er rett og slett helt hinsides all fornuft. Den sittende regjering sulter sitt eget folk. Avgifter og skatter blir flere og høyere.

Det ble en vekker og en påminnelse der på kjøpesenteret. Det er ikke kun telefonsvindel, falske eposter og andre lurerier digitalt som foregår. Hver og en må vi skape vår egen trygghet i hverdagen.

SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no

Tips til hvordan skrive et godt leserinnlegg finner du her.