Debattansvarlig i Varden, Heidi Østhus Eriksen, etterlyser i Varden 4.oktober debatt om fattigdomsproblemet etter at en alenemor i Varden 24. september beskriver hvordan det er å være fattig i dagens Norge. Det er betimelig å etterlyse politikeres synspunkter på dette.

Hvordan skal vi gripe an at 12 prosent av Skiens befolkning defineres som fattige, og hvert femte barn i Skien vokser opp i en lavinntektsfamilie? Det er ingen enkel sak, men ingen nyhet. Vi har visst det i mange år.

Det handler om fordeling av samfunnskaka. De fleste av oss ønsker ikke et samfunn hvor alle tjener likt. På et vis ville det vært rettferdig. Ingen har noe høyere menneskeverd enn andre. Men fordi vi tror at dette forutsetter et ganske autoritært samfunn, med streng styring fra statens side, er ikke det ønskelig. Det er ingen samfunn som har lyktes med det.

For å utjevne økende forskjeller ønsker Venstre å innføre et nytt trinn i inntektsskatten for de med høyest inntekt, og bruke disse inntektene til å redusere skatten på arbeidsinntekt til de med lav og middels inntekt.

Man kan reise spørsmålet: Trenger vi egentlig å ta inn skatt for inntekter under 300.000?

Når jeg går inn på NAVs hjemmeside for å søke etter minstepensjon får jeg opp at lav sats er 173.025, høy sats er 210.730 og særskilt sats for enslige er 232.816 for folk født i 1953 eller eldre. Alle kategoriene er for lave i forhold til hva det koster å leve i dagens samfunn. Men er det vilje til å gjøre noe med det? SV har nettopp uttalt at de vil ha stort fokus på økning i minstepensjon i forhandlingene med regjeringen etter at statsbudsjettet er framlagt 6.oktober. Jeg håper de lykkes.

Barnetrygden sto stille i veldig mange år før regjeringen Solberg økte den med et visst beløp. Det kunne vært mer, men er det vilje til å øke den ytterligere? Venstre går inn for at barnetrygden bør økes, men beskattes, slik at det blir mer igjen for familier med lav inntekt, etter at KrF først foreslo dette. Men det har ikke fått gjennomslag.

Mange ønsker at barnetrygden skal være universell, det vil si at den gjelder for alle barn. Når det har vært så liten vilje til å øke den noe av betydning, og man har latt den stå på stedet hvil i mange år, burde den kanskje vært gjort behovsprøvet, slik at lavinntektsfamilier kunne få en barnetrygd som virkelig monnet.

For den femtedelen av barn i Skien som vokser opp i lavinntektsfamilier ville en 2-3-4 doblet barnetrygd virkelig kunnet bety noe. Er man kanskje redd for at det skal bli for lukrativt å føde barn? Virkeligheten er jo at det stadig fødes færre barn per kvinne, også blant innvandrerkvinner.

Jeg har ofte undret meg over den indignerte motstanden mot enhver innskrenkning i norsk sykelønnsordning. Mens det er lite diskusjon om at hvis folk virkelig er langvarig syke, og blir uføretrygdet, så går man automatisk ned til 2/3 deler av inntekten. Venstre hadde for noen år siden en programpost hvor man koblet en viss reduksjon i sykelønnsordningen til en påplussing på uføretrygden. Men akkurat den koblingen finner jeg ikke i Venstres Stortingsprogram nå, og antakeligvis heller ikke hos noen andre partier.

Hvis man har hatt en lavinntektsjobb, blir ufør og går over på 2/3, eller arbeidsavklaringspenger, kan det uten tvil bli smalhans. Også her bør minstepensjonen heves, i likhet med for alderspensjoner.

I kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i bystyret 29.september står det omtalt at 10.000 innbyggere i Skien i arbeidsfør alder hverken er i arbeid eller utdanning. Det er den største utfordringen Skiens-samfunnet har. En jobb løser mange problemer.

Det alvorlige er ikke minst at den store delen av disse 10.000 som er unge mennesker, som aldri har kommet ut i arbeidslivet. Men det er ikke enkelt. Det er ledige jobber, men mange har ikke kompetanse. Her må vi bare jobbe på, følge opp slik at de unge kommer gjennom videregående, tilby lærlingplasser og praksisplasser, lønnstilskudd eller hva vi kan komme opp med av tiltak.

Mange av de ovennevnte tiltakene er ikke gjort i en håndvending, og det er mye kommunen ikke har hånd om. Spørsmålet blir så om Skien kommune skal prøve å bistå vanskeligstilte familier med økonomiske tilskudd.

Dette var oppe i bystyret 29.september. Saken ble utsatt til etter at statsbudsjettet er lagt fram og man får mer oversikt over statens bidrag. Men bystyret fikk en kalddusj fra regjeringen som nettopp har fremmet skatteforslag overfor kraftselskaper som gjør at Skiens del av overskuddet fra Skagerak Energi blir betydelig mindre enn forventet for neste års kommunebudsjett. Dette vil gjøre kommunens handlingsrom mindre i forhold til økonomisk støtte. Men vi er ikke ferdig med dette spørsmålet.