Du har kanskje sett at folk legger ut, på sosiale medier, skjermdumper av lite imponerende dialoger med ulike chatboter som er basert på kunstig intelligens (KI). Ett av (svært) mange eksempler kom fra Aps stortingsrepresentant Jone Blikra, som på Facebook la ut sin interaksjon med Snapchats «My AI».

Den kunne fortelle, på spørsmål om hvem Jone Blikra er, at han «er en norsk syklist fra Kragerø» som «har tidligere syklet for det norske laget Joker Merida og har også representert Norge i internasjonale sykkelritt».

Jeg kjenner ikke Blikra så godt at jeg er bevandret i hans sykkelhistorikk, men merittlisten er nok ikke så omfattende som Snapchats bot vil ha det til. Det eneste som er i nærheten av riktig, er at Blikra er fra Kragerø. For jeg vil tro at den opprinnelige ryfylkingen er velintegrert som Kragerø-mann nå. Og vel så det.

Jeg tipper at sykkelreferansen har å gjøre med brødrene Erlend og Håvard Blikra. De har noe til felles med Jone Blikra ved at de er fjerne slektninger, men den kunstige intelligensen rotet det uansett skikkelig til.

Dette fenomenet omtales som hallusinasjoner. Og det er jo temmelig presist. Altså at datamaskinen ser for seg noe og babler i vei om noe som bare er rør.

Dette er et kjennetegn og en svakhet med KI som det kan være greit å være klar over. Datamaskiner, KI inkludert, er ikke så mye smartere enn hva vi gjør dem til. I alle fall ikke i utgangspunktet. De lærde strides også om KI har potensial til å bli supersmart og veldig farlig, men det er verdt å påpeke at mer eller mindre lignende spådommer har sirkulert rundt svært mange teknologiske framskritt.

I hele min levetid har det vært snakk om at «robotene kommer til å ta over». Vel, de har ikke gjort det riktig enda. Men de brukes til stadig mer. For eksempel i vår egen bransje. Vi bruker roboter til å lage referater fra alle fotballkamper i Telemark og alle boligsalg i fylket. Dette skjer ved at vi har programvare som mates med informasjon som igjen «omsetter» dette til lesbare tekster med tall, grafer, bilder og innpakning som gjør det hele nokså lesverdig.

Dette er ikke kunstig intelligens. Det er en ren robot. KI kombinerer såkalte nevrale nettverk med maskinlæring. Dette innebærer at den lærer og blir bedre og bedre fordi mengden data øker. Den gjenkjenner mønstre og forsøker, basert på dette, å anslå hva som kommer til å skje.

Dette kan fungere slik: Dersom man mater en datamaskin med en stor mengde bilder som en katt eller en hund, og man forteller maskinen hva som er hva, vil den til slutt – med høy grad av sannsynlighet og basert på kunnskapen den allerede har – anslå hva som er hund eller katt på andre bilder.

Men den vil ikke vite noe som helst om sauer. Fordi ingen har fortalt den noe om sauer.

Det ligger åpenbare muligheter, begrensninger og perspektiver med dette. Kombinasjonen av nevrale nettverk (som egentlig er det samme som vi har i den menneskelige hjernen), maskinlæring og data gjør at vi får såkalt dyplæring.

Ikke noe av dette er spesielt nytt. Nevrale nettverk og maskinlæring har vært teknologier som har vært kjente i flere tiår.

Men når alt blir bedre, raskere og i større volum, blir det mer presist.

ChatGPT er en av tjenestene som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden. ChatGPT er egentlig en slags chatbot-applikasjon som ligger på toppen av en såkalt large language-modell (LLM), altså en type KI, som kalles GPT ( »Generative Pre-trained Transformer»). Navnet beskriver funksjonaliteten; her lages det noe basert på hva den er opplært til.

Poenget er imidlertid ikke hva dette er, men hvor raskt utviklingen går:

I første versjon av GPT, som ble lansert i 2018, var det 117 millioner parametre. For enkelhets skyld kan vi si at denne versjonen kunne 117 millioner «ting» (eller forholdet mellom det man dytter inn og det som kommer ut).

117 millioner er jo en del. Neste versjon, GPT-2, kom i 2019, og hadde 1,5 milliarder parametere. Den nåværende versjonen, GPT-3, som ligger under panseret på ChatGPT, har 175 milliarder parametere og nå kommer versjon nummer fire ganske straks. Hvor mange parametere denne modellen kommer til å ha, er ikke kjent, men det spekuleres i trillioner.

Samtidig er det slik, og dette bør man være klar over, at ChatGPT kan svare deg på mye, men den er faktisk ikke koblet til internett, i den forstand at den, per i dag, ikke har informasjon som er nyere enn fra september 2021 eller så.

Snapchats My AI er basert på ChatGPT, og kan kanskje forklare litt om hvor oppdatert informasjonen er. Men det kommer til å bli mye bedre og mye mer oppdatert. Det er helt brennsikkert.

Det er ikke til å komme fra at kunstig intelligens er vrient å forstå seg på. Og det blir bare verre, antagelig, i takt med at teknologien utvikler seg og blir mer komplisert og abstrakt. Slik har det alltid vært; de fleste teknologiske framskritt har vært krevende å forstå, akseptere og omfavne til å begynne med.

Det er jo litt gøy med disse chatbotene som ikke framstår som så lynende intelligente som mange vil ha dem til. De klarer jo ikke å svare på de enkleste spørsmål, liksom.

Vel. Kanskje ikke nå, men garantert etter hvert. På samme måte som at man nå, med svært enkle midler, kan lage bilder og lyd som er helt kunstig. Generativ AI handler om mye mer enn bare tekster. Og det å skille menneskeskapt fra maskinlaget er til dels svært krevende i dag.

Det kommer til å bli helt umulig, tror jeg.

God helg, Telemark!