At Israels G19-lag spiller på Skagerak Arena har liksom blitt en kjempestor greie, og muligens er den hausset opp av oss i lokalmedia. Vi har lokalpolitikere og demonstranter som tilnærmet mener det er Odd som skal sette standarden for hvordan Norges Fotballforbund (NFF) skal forholde seg til en eventuell internasjonal boikott. Det er rett og slett bare kastet ut av følelser, ikke fornuft.
Odd takket naturligvis ja da Norges Fotballforbund spurte om de ville arrangere en kvalifiseringsturnering til EM for G19-landslag. Det er ærefullt og en fin måte å vise fram sitt eget flotte anlegg. Der og da var det ingen trekning klar. Burde de tenkt på at Israel kanskje var en nasjon som kom til å spille på Falkum? Nei, selvfølgelig ikke. Det kan ikke Einar Håndlykken og co. klandres for.
Odd har gjort en avtale med NFF og må forholde seg til sine forpliktelser overfor Forbundet. NFF må selvfølgelig forholde seg til sine forpliktelser overfor det europeiske- og internasjonale fotballforbundet (UEFA OG FIFA), og også staten Norge. Inntil det er innført sanksjoner fra en av dem, så må NFF og Odd rett og slett drive som vanlig. Naturligvis! Når norske politikere ikke tør eller velger å boikotte Israel, så bør det ikke være krav at idretten skal gjøre det.
Her blir demonstrantene bortvist
Om Odd gjør en kjempesesong (krysser fingrene) i årets eliteserie og havner f.eks. blant de fire øverste lagene, så venter muligheten i E-cup. Da kan de fort møte israelske seniorlag. Hvis klubben da skulle fulgt eksemplene til disse boikotterne – som jeg ikke tror bryr seg veldig mye om idrett – hadde UEFA utestengt klubben fra E-cup i uoverskuelig framtid. Så om et slikt scenario oppstår, så vil Odd garantert være vertskap for det israelske laget.
Konflikten mellom Israel og Palestina er en av de mest komplekse og langvarige konfliktene vi har i verden. Den består av dype historiske, religiøse, politiske og territoriale røtter som går mange år tilbake i tid. Å forstå denne konflikten kan være, mildt sagt, utfordrende på grunn av de mange lagene av historie, kultur, identitet og geopolitiske faktorer som er involvert. De færreste av oss vet nok hvordan det er fra begge/alle sider.
Israel har et landslag bestående av både jøder og arabere. Hvorfor spiller staten under UEFA og ikke under det Asiatiske Fotballforbundet (AFC)? Fordi flere arabiske/muslimske nasjoner ikke ville spille mot dem. De ble skjøvet til side i 1974. De var litt innom Oceania Football Confederation (OFC) før de ble fast medlem under UEFAs paraply i 1991. Og det gjelder ikke bare fotball. Israelsk idrett er kanskje den som historisk sett er mest diskriminert.
Uten at vi vet det, én eller flere av de Israelske ungdommene kan være direkte berørt av terrorangrepet til Hamas, som var den utløsende faktoren på den eskalerte konflikten. Og så risikerer de å bli møtt med hat i Skien. Er det ikke bedre hvis Israelske ungdommer får reise rundt og se med sine egne øyne at det går an å leve i fred med hverandre, ha gjensidig respekt og at fred alltid skal trumfe krig? Må unge Israelske fotballspillere bli møtt med hat i Skien for noe de overhodet ikke er herre over? Hat avler hat. Og det er den neste generasjonen som må rette opp i feilen som skjer i dag, enten det er i Israel, Russland eller andre nasjoner.
Idretten forsøker vanligvis å beskytte ungdomsutøvernes muligheter til å konkurrere og utvikle seg uten å bli fanget opp i politiske stridigheter de overhodet ikke har kontroll over. Jeg synes det er uetisk å demonstrere mot ungdommer på 16, 17 eller 18 år. De representerer ikke nasjonale politiske eller ideologiske standpunkter. Hvis jeg har lest riktig, så kan man stemme i Israel fra man er 18 år og man kan velges inn i Knesset (Israels lovgivende forsamling) fra man er 21 år. Da er det ikke veldig lett å påvirke noe som helst for disse idrettsungdommene.