Det utkjempes en kamp. Kulturen kjemper, og lokalavisa kjemper. Det utkjempes en kamp for å finne fotfeste. De gode lokalavisene har alltid vært et lim i lokalsamfunnet.
Men nesten umerkelig har digitale konkurrenter plukket viktige funksjoner fra avisene: annonser, kunngjøringer, frivillighet, kino og kultur. Avisa har historisk bygget sin plass og sin økonomi på denne rollen som formidler. Nå plukker globale og nasjonale konkurrenter stadig nye biter av avisenes gamle monopol. Og avisa lar seg lett plukke på. Og ikke bare det, den lar det skje med et smil om munnen.
Egentlig skulle denne artikkelen handle om en vakker og flott konsert i Ibsenhuset. Et av Norges eldste kor har hatt konsert. Men når var det denne korkonserten foregikk? Ble den avholdt som en del av jubileet til Ibsenhuset? Ja, fordi Ibsenhuset er nemlig 50 år i år, og det feires allerede med en utstilling i Ibsenhuset. Det finnes nemlig en kobling mellom denne utstillingen, Ibsenhuset og det gamle koret. Dessverre har ikke avisene helt fått med seg det.
Jeg har vært heldig. Jeg fikk med meg både åpning av kunstutstillingen, - som fremdeles er å se (og høre) i Ibsenhuset. Og jeg fikk med meg en flott konsert. Informasjonen den fikk jeg gjennom flere kilder, men ikke via min, så langt, kjære lokalavis.
Jeg var spent da jeg dro av gårde på konserten. Uten omtale i noen av lokalavisene, ville Skiens Mannssangforening klare å fylle salen? Ja. Stapp full sal, - blide og forventningsfull mennesker.
Etter en litt forsiktig åpning med litt lydproblemer, endte konserten med stående applaus og publikum ble med på sangen. For denne gangen var det ikke «Som fjordene blåner» og «Hild deg Norge». Mannsangen hadde funnet fram et helt nytt repertoar med blant annet «Bestevenn» (Nordstoga), «Berg og båre» (Bremnes), «Hun kom som en engel» (Fjell/Paus), «Smak av honning» (deLillos). Kjente sanger i helt nye innpakninger, både for kor og publikum.
Og de få gangene det glapp litt for koret, så pakket de det inn med en masse sjarm. En sjarm og varme som spredte seg raskt til hele lokalet. Dette er opplevelser en kun får ved å være fysisk til stede. Rett og slett være en del av det hele. Ikke bare en passiv seer på en tittekasse.
Jeg skal heller ikke glemme musikerne, Espen Gundersen, André Kassen, Nils Henrik Mostraum, Carl Erik Hansen og ikke minst Erik Damberg, som bandt det hele sammen. Vi er stolte av å ha så flotte musikere i Grenland.
Men hvorfor denne innledningen på en liten konsertomtale?
Båndene mellom lokalaviser og lokal frivillighet har alltid vært tette. Men hva har skjedd?
Jeg overhørte en samtale på vei ut av Ibsenhuset. «Lokalavisene vil ikke skrive om kunst og kultur». Jeg stoppet litt opp for å tjuvlytte til samtalen. En av korets representanter fortalt at han hadde vært i kontakt med en av lokalavisen. Hos lokalavisen var begrunnelsen, - hold dere fast: «Det er så få klikk på den type saker, så vi har bestemt å ikke skrive om dem».
Det er kanskje derfor avisene ender opp med flere siders oppslag om Donuts-spisekonkurranser, om holde-bil-lenge-konkurranser og om kjendisers boliginnredninger. Kjære lokalavis, dette er stoff vi finner overalt ellers på nettet.
Har avisene prøvd å stille spørsmålet: Er folk glade i avisa deres? Avisa skal nemlig skape lokal stolthet og identitet. Den skal sette dagsorden og lede an i debatter. Dessuten må den fortelle de gode lokale historiene om enkeltmenneskene, om næringslivet, om lag og foreninger og frivilligheten.
Forsetter dere slik, så taper dere kampen mot Google og Facebook og alle de andre gigantene.
Og til slutt: Tusen takk Skiens Mannssangforening for en fantastisk konsert og ikke minst opplevelsen. Det var verd de mange, mange timene med øving dere sikkert har bak dere.
Så får dere og resten av frivilligheten kjempe videre lokalt, mens lokalavisene sloss mot de globale kjempene. Lykke til!
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no